Interreg Sverige-Norge-programmet er har på nytt åpnet pengesekken for nye og spennende samarbeidsprosjekter langs den norsksvenske grensen fra Østfold til Trøndelag. Slik bidrar programmet til smart, inkluderende og bærekraftig vekst i regionen.
Ønsker nye familiemedlemmer
Tirsdag 24. januar møttes prosjektdeltakere og potensielle Interreg’ere i Åre for å la seg seg inspirere av gode historier fra Interreg-samarbeidet delområdet Nordens Grønne Belte.
– I «interregfamilien» er mulighetene godt kjent. Med dette seminaret ønsket vi å nå ut til nye aktører, i tillegg til «familien», sier Kari Mette Elden, medarrangør og kontaktpunkt for Sverige-Norge-programmet i Sør-Trøndelag.
I løpet av dagen i Åre lot rundt 100 forskere, oppfinnere, næringsansvarlige,rådmenn, representanter fra videregående skoler, universiteter, bedrifter og næringshager seg inspirere av presentasjoner fra mennesker som allerede samarbeider i et Interreg-prosjekt. Med konkrete eksempler demonstrerte prosjektene hvordan samhandling løser samfunnsutfordringer som strekker seg på tvers av grensen.
Viste fram de gode eksemplene
[sitat navn=»Håkon Sivertsen, prosjektleder i VälTel»] Grenseoverskridende samarbeid gir energi! [/sitat] De frammøtte fikk blant annet høre om hvordan Dissaperaring Darlings, verdens første «insekt noir»-film, drar nytte av Mid Nordic Film Export, samarbeidet som gir filmskapere fra Nordens Grønne Belte en egen salgs- og markedsføringskanal.
LES MER: Action! Interreg-partnere la grunnlaget for varig filmsamarbeid
Publikum fikk også høre om hvordan norsk-svensk velferdsteknologi kan gi både velferd og vekstmuligheter i Nordens Grønne Belte, om hvordan Interreg-samarbeidet gir bedre beredskap på tvers av grensen, om Interreg-innsatsen for en av våre mest truede dyrearter – og om kunnskapen og potensialet som ligger i våre felles håndverkstradisjoner.
«Fra raggare till interreggare»
Pluss Thomas Håkki Ericsson, selvsagt. Under sitt alter ego Håkki sprer kunstneren, bygdeentrepenøren, ildsjelen og foredragsholderen fra Ljungaverk i Västernorrland, selvsagt. Under sitt alter ego sprer han glede, stolthet og inspirasjon over alt hvor han ferdes. Med en solid porsjon humor fortalte han om hvordan nedarvet bygdekunnskap kan være et reellt konkurransefortrinn i de mange utkantsamfunnene i Nordens Grønne Belte.
– I planlegginga av dagen var vi veldig klare på at vi ikke ville komme med tørr info om Interreg, om søknadsprosedyre, krav og begrensninger. I stedet ville vi bruke gode prosjekter som eksempel, og vi valgte bevisst prosjekt fra ulike innsatsområder. Vi ville også at prosjektene skulle legge vekt på hvorfor Interreg er et godt verktøy og hvilken merverdi har samarbeid over landegrensa. Dette synes vi prosjektene løste godt, sier Sidsel Trønsdal, kontaktperson for Sverige-Norge-programmet i Nord-Trøndelag.
Interreg er viktigere enn noen gang
Interreg ble etablert i 1990 for å forene europeiske naboer etter 40 år med kald krig. I løpet av dagen fikk vi også et samtidspolitisk perspektiv på samarbeidet mellom Europas regioner. Politikerpanelet, bestående av representanter fra fylkes- og länsting, Generaldirektoratet for regionalsaker i Europakommisjonen (DG Regio) og Norges delegasjon til EU var samstemte i budskapet om at tegn i tiden gjør Interreg-samarbeidet mer relevant enn noen gang: Økt isolasjon, populisme og kriser fører til nye utfordringer. Disse løses best av byer og kommuner og regioner. Sammen.