På få år har den arktiske regionen opplevd stadig økende interesse fra både beslutningstagere og investorer. Den arktiske regionen preges av en betydelig variasjon mellom lokale, regionale og internasjonale aktører, samt en akselererende utviklingsvilje. På bakgrunn av dette så Interreg-programmene som berører nordområdene et stort behov for en mer koordinert innsats innenfor det regionale utviklingsarbeidet.
Derfor gikk de fem Interreg-programmene Nord, Botnia-Atlantica, Karelia CBC, Kolarctic CBC og Nordlig Periferi- og Arktis sammen og etablerte klyngen Arctic Cooperation, et samarbeidsprosjekt hvor man deler erfaringer og kompetanse på tvers av programområdene om forhold som berører nordområdene.
Programsamarbeidet har sitt mandat fra EU-kommisjonen og Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk som i 2016 publiserte et felles skriv under tittelen: A new integrated EU policy for the Arctic.
Første arktiske samarbeidskonferans
I september gjennomførte Arctic Cooperation den aller først Arktiske samarbeidskonferansen i København.
– Med konferansen demonstrerer vi hva vi har fått til sammen i løpet av de tre siste årene. Vi har også invitert beslutningstagere på europeisk, nasjonalt og regionalt nivå – personer med viktige bidrag til det arktiske samarbeidet, forteller Kirsti Mijnhijmer, sekretariatsleder i Nordlig Periferi og Arktis
I løpet av konferansen fikk deltagere fra hele Europa lære mer om det arktiske samarbeidet gjennom presentasjoner på program- og prosjektnivå, og interaktivt gjennom publikums egen deltagelse.
– Vi ønsker både å synliggjøre Arktis som en region og de fem finansieringsprogrammene, men også hvordan vi har jobbet sammen, sier Riikka Oittinen fra Kolarctic CBC-programmet.
– Konferansen er viktig også på prosjektnivå fordi det gir prosjektdeltagerne et bredere publikum å nå ut til, tilføyer Henna-Mari Laurila, seniorrådgiver i Karelia CBC-programmet.
Under kan du se en videosnutt fra den arktiske samarbeidskonferansen med kommentarer fra deltagerne selv.
En region i endring
Stadig flere får øyne opp for Arktis som på kort tid har gjennomgått store geopolitiske endringer. Det er en ressurssterk region med betydelige mineral- og petroleumsforekomster som blir enda mer tilgjengelig når isen smelter.
På Grønland har selskaper fra Europa, Kina, USA, Australia m.fl. visst interesse for utvinning av regionens rikholdige mineraler.
– Mange registrerer at noe er i ferd med å skje i regionen. Når Donald Trump ønsker å kjøpe Grønland fra Danmark er det et tegn på geopolitiske endringer i verdenspolitikken, ifølge EU-ambassadør Jari Vilén fra EU-kommisjonens European Political Strategy Centre.
Arktis-regionen har nærmest bokstavelig blitt en «Hot-spot» og er kanskje det området hvor de globale klimaendringene er mest merkbare. Mens pol-isen smelter, tiner permafrosten som binder store mengder klimagasser. Nylig ble også Sibir rammet av massive skogbranner. Biomangfoldet er truet og arktiske urfolk som lever på jakt, fiske og reindrift melder om stadig vanskeligere kår.
Felles utfordringer og muligheter
Både Arktis og sub-Arktis deler de samme demografiske utfordringene med tanke på spredt befolkning, unge mennesker som migrerer til sentrale strøk og en aldrende befolkning som blir «værende igjen». Men mulighetsrommet og innovasjonsviljen er tilsvarende stor.
– Vi har mange felles utfordringer, men det er også sterke økonomiske krefter som kan være med på å omdefinere regionen i fremtiden. Spesialistsektoren er under kraftig utvikling. Vi ser også store endringer innen transportsektoren, skogbruk og fornybar energi som gir håp om en mer klimanøytral fremtid, forteller Stuart Black, leder av Utvikling og infrastruktur ved The Highland Council i Skottland.
Dobbelt norsk seier under årets Arctic Award
Under festaftenen ble også vinnerne av Arctic Award utropt. Dette er den tredje gangen den høythengende prisen deles ut. Prisens formål er å fremheve innovative prosjekter som berører viktige spørsmål i den arktiske regionen.
LES MER: Vant gjev pris under årets Arctic Awards
Årets prisvinnere, for begge kategorier, har norske samarbeidspartnere med i prosjektet.
I kategorien «Bærekraftig ressursbruk» gikk NPA-prosjektet BusK av med seieren. Prosjektet har utviklet planleggingsverktøy for arealbruk og naturressursstyring i perifere og tynt befolkede områder. Prosjektet har tatt for seg landområder og forvaltningen av naturressurser som skogbruk, reindrift, landbruk, gruvedrift, turisme og rekreasjon. UiT – Norges Arktiske universitet, er norsk prosjekteier.
I kategorien «Arktisk entreprenørskap» gikk seieren til Interreg Nord-prosjektet Our stories, et prosjekt som bruker regionens særegne historier, språk og kultur for å styrke regionens reiseliv. Fra norsk side deltar ihana!, et kvensk kultur- og kompetansesenter.
Den Arktiske samarbeidskonferansen ble også streamet via programmenes Facebook-sider.