– Å delta i et Interreg-prosjekt gir en helt annen «flying start» og motivasjon enn når man står alene. Det er en arbeidsform hvor vi inspireres av hverandre og kan jobbe mer langsiktig.
Det forteller kommunikasjonsleder Steinar Aasen, på spørsmålet om hvorfor Interreg-samarbeidet er viktig for Kunnskapsbyen Lillestrøm.
– Interreg-effekten er kanskje større enn vi får øye på og rapportert inn. Flere ringvirkninger ser vi ikke før lenge etter at prosjektperioden er over, ifølge Aasen.
Samler kompetansen på et sted
Kunnskapsbyen er et unikt partnerskap mellom næringsliv, kunnskapsvirksomheter og kommuner hvor målet er å bygge nettverk, skape innovasjoner i regionen, og sikre etableringen av et attraktivt og bærekraftig næringsliv.
Siden tidlig 2000-tallet har Kunnskapsbyen vært en aktiv Interreg-aktør, hvor det har vokst frem et stort prosjektmiljø med flere prosjekter i både Interreg Sverige-Norge og ØKS-Programmet (Øresund-Kattegat-Skagerrak).
Interreg-eventyret startet allerede i 2005 med et prosjekt som het KNIS (kunnskapsbasert næringsutvikling i Skandinavia). Dette var et innovasjonsprosjekt mellom Kunnskapsbyen og Värmlands-regionen som siden har banet vei for flere samarbeid over grensen. Blant annet energiprosjektet FEM (Fornybar energi, Energieffektivisering og Miljø), som har vært katalysatoren og forløperen til flere «spin-off» prosjekter. Deriblant bærekraftprosjektene Green Drive Region og Ecoinside, og hydrogenprosjektet Blue Move.
Fremover ser Kunnskapsbyens direktør Daniel Ras-Vidal et stort potensial for omlegging til nullutslipp transportløsninger.
– Det er helt sentralt at infrastruktur gjøres tilgjengelig koordinert. Her kan Kunnskapsbyen bidra sterkt gjennom Hydrogenklyngen og det etablerte samarbeidet med de andre nordiske landene på dette området, sier Ras-Vidal.
Pioner innen grønne innovasjoner
Kunnskapsbyen satset tidlig på grønn innovasjon og er i dag en ledende aktør innen fornybar energi- og miljøfeltet. Gjennom Interreg har Kunnskapsbyen særlig satset på solcelleteknologi, batteriløsninger og hydrogen.
Et av prosjektene som har blitt lagt merke til langt utenfor landets grenser er Ecoinside-prosjektet. Prosjektet som nå er inne i sin andre prosjektperiode, fremmer klimadrevet tilvekst innen solenergi, ressurshåndtering og bærekraftig byggeteknikk i Indre Skandinavia.
– Interreg gir oss muligheten til å jobbe med næringsmiljøer i ulike utviklingsfaser. Eksempelvis var svenskene en større aktør enn oss på solenergifeltet, hvor Norge nå har kommet mer på banen. Vi har kanskje større kompetanse på utvinning av silisium, men Sverige har ligget langt foran innen panelutvikling og solvarme. Dette handler om politikk og ulike rammebetingelser. Mens vi har hatt olje- og gassressurser, har svenskene måttet jobbe med alternative og smarte energikilder, forteller Ola Rostad fra Ecoinside-prosjektet.
Ifølge Rostad har Norge blitt en global aktør innen solcelleteknologi. Ecoinside-prosjektet har banet vei og blant annet resultert i Solenergiklyngen, en bransjeledende næringsklynge som jobber for å styrke innovasjonsevnen og konkurransekraften til norsk solenergiteknologi internasjonalt.
– I Norge har vi god kompetanse på tre og bærekraftige bygg, mens Sverige har jobbet mer med energieffektivisering. Nasjonalt har de hatt en mer bevisst politikk på fornybar energi og har et helt annet prisnivå på strøm enn oss. Tilsvarende på avfallsfeltet, mens vi var opptatt av sirkulærøkonomi visste svenskene intuitivt at fokuset må ligge på restressurser. Interreg lar oss fange opp disse nyansene, sier Rostad.
LES MER: Har gjort hverdagen enklere med velferdsteknologi
LES MER: Har skapt grønn tilvekst i Indre Skandinavia
LES MER: Interreg-samarbeid førte til verdens fremste klimabygg
Grenseoverskridende satsning på velferdsteknologi
Et av de siste Interreg-prosjektene i Kunnskapsbyens etter hvert lange portefølje, er SOL-prosjektet (support Quality of Life).
I SOL-prosjektet har aktører fra helse, omsorg og utdanning i Hedmark, Akershus og Värmland, samarbeidet om å skape arbeidsprosesser hvor brukere av velferdsteknologiske løsninger tas mer aktivt med. Velferdsteknologien kan bidra økt trygghet, sikkerhet og sosiale deltagelse.
– Interreg gir oss et større sammenligningsgrunnlag hvor vi blir eksponert for kulturforskjeller, andre arbeidsmetoder og det blir et helt annet type prosjekt rett og slett. Jeg tror også at det er sunt å ha noen som kikker oss i kortene og er en aktiv pådriver for å skape konkrete resultater og spre det, sier Marit Heiberg, prosjektleder for SOL-prosjektet.
Oppnår nye innsikter
Ifølge Heiberg ender man gjerne med helt andre resultater og innsikter enn hva man startet med, og samhandlingen med naboen er viktig for å belyse dette.
– Vi så for oss at selve teknologien kom til å bli mest spennende. I stedet har vi i stor grad fokusert på tjenesteinnovasjon, dvs. hvordan vi organiserer og samhandler tjenestene opp mot brukerne. Når man tar i bruk velferdsteknologi som for eksempel digitale medisindispensere, gir man fra seg mye av kontrollen. Dette kan oppleves forskjellig hos brukere, pårørende og helsepersonell.
Smartere arbeidsprosesser
For Kunnskapsbyen Lillestrøm har Interreg-deltagelsen bidratt til å styrke klyngens omdømme, nettverk og kompetanse, og ifølge Heiberg gir Interreg også smartere arbeidsprosesser.
– Gjennom flere år i Interreg-systemet har vi lært masse om samhandling, hvor vi har blitt flinke til å se hverandres styrker og muligheter på tvers av grensen. En viktig lærdom er at man må tørre å dele kunnskapen man har, men også å spørre om det man ikke kan. Ingen sitter på alle svarene og med Interreg skaper vi mer sammen enn alene.
Under: Marit og Pia forteller om velferdsteknologiprosjektet SOL.