Hver eneste dag, året rundt, flyter det i land store mengder marint søppel langs kystene som omkranser Øresund, Kattegat og Skagerrak. Særlig mikroplast, altså ørsmå plastfragmenter, utgjør en trussel for sjøfugl, pattedyr og fisk i regionen. Plastfragmentene, som blant annet stammer fra bilpleieprodukter, vaskemidler og kosmetikk, har stort potensial for å overføre miljøgifter til dyr i havet. Det er en økende bekymring for at mikroplast som blir spist av dyreplankton og andre små organismer overføres til større dyr, slik at både plasten og miljøgiftene transporterer oppover i næringskjeden. Videre er søppelet i havet et problem for turisme, sjøfart og alle andre som har næringsinteresser knyttet til havområdene i ØKS-regionen.
Søker kunnskap sammen
Det er derfor behov for mer kunnskap om hvilken virkning dette har for dyrelivet, og for oss mennesker som henter mye mat i havet. Interreg-prosjektet Ren Kystlinje viderefører den grenseoverskridende innsatsen for å møte problemet med marint søppel.
LES MER: Ren kystlinje angriper miljøutfordringene i havet
Tidligere i år deltok partnerne i prosjektet i et kurs i analyse av mikroplast («Introduction to visual analysis for monitoring microplastics in surface water samples») ved Gøteborgs universitet. I løpet av kurset analyserte prosjektdeltakerne prøver som er tatt inn fra Gåsö utenfor Lysekil, noen få mil fra den norsksvenske grensen i Ytre Oslofjord. Området er særlig eksponert for mikropast grunnet vind og havstrømmer.
Resultatet av analysen er alarmerende: Testene viser at prøvene i gjennomsnitt inneholder 289 mikropastfragmenter per gram.
– Det er ekstremt høyt. «Sanden» fra den aktuelle stranden består i all hovedsak av plast. Det er vanskelig å fastslå hvilke konsekvenser dette har for området, men vi vet at denne delen av kysten er veldig utsatt for plastsøppel som driver i land. Resultatene fra analysen viser at området også er tilsvarende utsatt for mikroplast, sier Therese Karlsson ved Gøteborgs universitet.
Utvikler ny analysemetode
Metoden for å analysere mikroplast er under utvikling innad prosjektet. Workshopen ga deltakerene innsikt i forskjellige metoder man kan benytte til å analysere mikroplast og hvordan forskere beregner mengde plast. Tanken er at deltakerene skal kunne fortsette analyseringen på egenhånd, og dermed dra den nye tilegnede kunnskapen inn i sitt eget arbeid i prosjektet. Noe som er viktig i forhold til å forminske det marine avfallet. Karlsson tror i all hovedsak at økningen av mikroplast og marint avfall kommer som en konsekvens av våre forbruksvaner.
– 70 prosent av avfallet som samles inn består av plastmaterialer som kun er benyttet én gang. Dette innebærer at utfordringen med marint avfall delvis kan ses på som et designproblem som handler om hvordan vi produserer og forbruker varer. Det vi så i prøvene som ble analysert i forbindelse med kurset, var at de ulike plastfragmentene sannsynligvis kommer fra større plastavfall, forklarer Karlsson.
Nå utvides analysearbeidet både på norsk og svensk side av grensen. I Norge er det prosjektpartner Havforskningsinstituttet som skal benytte seg av analysemetoden for vannprøver.