Interreg Nord resulterte i varige samarbeid over landegrensene

Interreg Nord har engasjert 161 ulike aktører fra myndigheter, foreninger og næringsliv fra Sverige, Norge og Finland i til sammen 118 samarbeidsprosjekter over landegrensene. Et av programmets unike mål var å støtte samiske prosjekter. Over 63 millioner euro – mer enn 630 MNOK – er utbetalt i EU-støtte til mottakere. Norske partnere bidro med 50 % egeninnsats. Dette betyr at hele 150 MNOK har vært brukt til Interreg Nord prosjekter bare i Norge. Prosjektene har oppnådd gode resultater og flere har ført til utvikling av varige samarbeid for å bevare og styrke forskning, næringsliv, arbeidsmarkedet, natur og kultur over landegrensene.

118 prosjekter har skapt varige resultater

I alle årene fra 2014 – 2020 har det vært en stor interesse for programmet Interreg Nord, noe som resulterte i et høyt antall søkere. Programmet har involvert en lang rekke kommuner, bedrifter og forskningsinstitusjoner. Det har også ført til en positiv forandring for en lang rekke enkeltpersoner. Et av Nord-programmets unike mål er å støtte samiske prosjekter. Hele 18 prosjekter har blitt gjennomført.

Totalt 118 prosjekter (103 hovedprosjekter og 15 forstudier) har fått bevilget midler i løpet av programperioden. Over 63 millioner Euro er utbetalt i EU-støtte til mottakerne i Sverige, Finland og Norge. 75 millioner NOK er utbetalt i støttebeløp til mottakere i Norge. Norske partnere bidrar med 50 % av støttebeløpet. Det betyr at hele 150 millioner NOK har vært brukt på Interreg Nord prosjekter i Norge.

Totalt 161 ulike prosjektaktører fra Sverige, Norge og Finland, inkludert Sápmi, har deltatt i de innvilgede prosjektene. I desember 2018 fikk programmet en ekstrabevilgning på 18,4 MEuro fra EU-kommisjonen. Dette utgjorde en økning på 44 % i programmets budsjett.

Interreg Nord har lykkes med å bevilge alle midler, også de ekstra bevilgede midlene fra 2018, til grenseoverskridende samarbeidsprosjekter.

Et viktig verktøy for utvikling i Norge

Det finnes en rekke grenseoverskridende utfordringer i Arktis, som klimaendringer, miljø, ressursforvaltning, helse og sikkerhet. Disse kan bare håndteres gjennom interregionalt samarbeid som setter fokus på regionale satsingsområder. På den måten finner man løsninger på felles utfordringer. Interreg Nord har sammen med Arktis 2030 være et viktig verktøy for å gjennomføre nordområdepolitikken.

EU-program som Interreg har i tillegg en verdi for utviklingen i egen region og er ofte et første skritt på veien inn mot øvrige internasjonale programmer.

Gjennom grenseoverskridende samarbeid har nordnorske aktører utviklet nye nettverk, delt kunnskap og beste praksis. Dette har bidratt til å styrke lokalsamfunn og næringsliv gjennom å utvikle nye tjenester, produkter og forvaltningsmodeller på tvers av landegrensene. Interreg Nord har også vært et viktig verktøy for å bevare kultur og kulturarv i Norge gjennom å ta i bruk ny teknologi.

Langsiktige samarbeid over grensene

Mange av prosjektene har resultert i utvikling av faste samarbeid. Eksempler på dette er Interreg Nord prosjektene;

Giellagaldu – prosjektet som ble et nordisk språksamarbeidsorgan, som sammen med Sametinget i Norge, Finland og Sverige utvikler de ulike samiske språkene ut fra deres individuelle behov, utfordringer og ressurser.

Halti-prosjektet resulterte i et permanent grenseoverskridende samarbeid mellom den finske og norske nasjonalparkforvaltningen. Háldi grensesamarbeidsområde (Háldi grensesamarbeidsområde) er nå også sertifisert EuroParc. Se saken Prosjektet Halti når mål om varig samarbeid – Interreg.no

Prosjekter med internasjonal oppmerksomhet

Programmet har oppmuntret og støttet prosjektene til å delta i ulike europeiske informasjonskampanjer. Dette har ført til en innsats for å synliggjøre resultatene og hvordan EU-midler kan komme publikum til gode. Mange av Interreg-prosjektene er presentert på europeisk nivå.

Et eksempler på dette er Interreg Nord prosjektet Felles Fjellrev Nord, som jobbet for å bevare fjellreven i Norge, Finland og Sverige. Et annet eksempel er prosjektet Cynic som satte fokus på Cybersikkerhet innen innovasjon og forretningskommunikasjon for små og mellomstore bedrifter.

Prosjektpartnerne Samerådet og Suoma Sámi Nuorat arrangerte den første EU-SÁMI WEEK i Brussel 20.-22. juni 2022. Hensikten med arrangementet er å styrke forholdet mellom Sápmi og EU. Prosjektet Filling the EU-Sápmi knowledge gap har utviklet den første historiske Sápmi-EU-strategien og gjennomførte et vellykket traineeprogram.

Gode samarbeid skapte grenseløse resultater

Pandemien skapte nye løsninger

Pandemien førte til store utfordringer for grenseoverskridende samarbeid. Mange av prosjektene måtte finne nye løsninger for å kunne gjennomføre sine aktiviteter. Dette har ført til at samarbeidspartnere fant helt nye måter for samarbeide på tvers av landegrensene. Samarbeide online har vist seg å ikke bare være en begrensende faktor. Det har også ført til at flere kunne ta del i møter og aktiviteter.

En avslutning i dobbel forstand

Over 250 personer samlet seg til en felles sluttkonferanse i juni 2022 i Skellefteå for å dele de vellykkede resultatene fra Interreg Nord. Dette er en avslutning i dobbel forstand. Det er ikke bare slutt på programperioden 2014-2020, men også av programmet historisk sett. Tiden for Interreg-programmene Nord er over. Samtidig fortsetter det grenseoverskridende samarbeidet i det nye Interreg-programmet Aurora.

Dorota Witoldson og Louise Floman er begge er programledere i EU-kommisjonen. De har fulgt Interreg Nord-programmet nøye opp gjennom årene. De understreker følgende:

Interreg Nord har lykkes med å finne en balanse mellom store innovasjonsprosjekter, med fokus på grønn omstilling, og mindre prosjekter med fokus på mennesker, kultur og småskalanæringer, inkludert det samiske.

Les mer om resultatene

• Interreg Nord – gode resultater innen fire tiltaksområder

Kontakt