Betydningen av Interreg i Norge vises tydelig gjennom den sterke tematiske knytningen til regjeringens politikk. I statsbudsjettet for 2022 ble det introdusert ett kutt på 36 millioner kroner i postene til Interreg. Videreføres kuttet i 2023 vil det føre til en mangedobling av tapte midler til utviklingsprosjekter og grønn omstilling, i forhold til kutt i andre prosjekter og formål på grunn av prosjektenes gunstige finansieringsmodell.
Pengene formerer seg
Interreg er et effektivt verktøy for grønn omstilling i hele Norge. Når det settes av penger i statsbudsjettet for å oppnå resultater gjennom ulike Interreg-programmer, får man igjen en høyere verdi enn pengeverdien alene tilsier.
Interreg finansieres på en måte som gjør at pengene formerer seg. Dette skyldes at egeninnsatsen fra norske partnere er 50 %. Deretter legges totalbudsjettet for alle partnere sammen og utveksling av erfaringer og tilgang til utviklede resultater kommer alle til gode. Alle partnere i et Interreg-prosjekt har tilgang til alt som utvikles i prosjektet, uavhengig av innskuddets størrelse. Se mer her.
Konsekvensene av kutt mangedobler seg
Konsekvensene ved kutt i midlene til Interreg vil følgelig også mangedoble seg i forhold til tilsvarende kutt til andre prosjekter og formål.
Illustrasjonen øverst viser at kuttet på 36 millioner kroner først dobler seg ved at egeninnsatsen fra norske partnere til den aktuelle satsingen uteblir. Vi er da oppe i et kutt i prosjektmidler på 72 millioner kroner til aktuelle prosjekter. I tillegg uteblir delen av totalbudsjettet for samtlige partnere i hvert prosjekt som bidrar med utveksling av erfaringer og tilgang til utviklede resultater i andre land og regioner som kommer norske partnere og dermed norsk næringsliv og regional vekst og utvikling til gode. Vi svekker dermed norsk evne til grønn omstilling i forhold til våre naboland betydelig.
Kutter man for eksempel 12 kilometer med ny asfalt til en fylkesvei eller 125 meter til en ny vei vil veiprosjektet ha tapt 36 millioner, uten at vi dermed sier at vedlikehold og bygging av veier ikke er viktig. Sammenlikningen er kun for å illustrere konsekvensene av kutt til utviklingsprosjekter i regi av Interreg.
Konsekvensene av kutt til Interreg er større enn selve kroneverdien, sier Kate Clarke, nasjonalt kontaktpunkt for Nordsjøprogrammet. Det er mange eksempler på prosjekter som har hatt gode og konkrete resultater som vi ikke hadde fått til uten økonomisk støtte. Flere gode prosjektideer for tilrettelegging for det grønne skiftet står i fare dersom kuttet i midler til Interreg videreføres. Ett kutt på en million er i realiteten ett kutt på to millioner, slik disse prosjektene er finansiert. Det er viktig at beslutningstakere er bevisst på akkurat dette, sier Clarke til slutt.
Clarke uttaler seg på vegne av gruppa for nasjonale kontaktpunkt og forvaltningsmyndigheter for de Interreg-programmene Norge er med i.
Betydningen av Interreg vises gjennom gode prosjekter
De nasjonale kontaktpunktene og forvaltningsmyndighetene for de ulike Interreg-programmene i Norge har i samarbeid utviklet et notat om betydningen av Interreg. Det vises her til eksempler på konkrete prosjekt i de forskjellige programområdene for hvordan Interreg som verktøy bidrar og kan bidra ytterligere til gjennomføring av regjeringens politikk i Hurdalsplattformen innen viktige tema og sektorer for regjeringen og Norge. Gjennom 45 prosjekter med direkte relevans for 12 viktige temaer og sektorer viser Interreg seg å være høyst relevant både for regjeringen og Norge.
Interreg-prosjektet BEGIN reduserte flomrisiko med 50 %
Gjennom prosjektet BEGIN har ti europeiske byer blitt bedre rustet for å møte kommende ekstremvær, øke samhold og forbedre miljøet. Flomfaren i de involverte byene er redusert med over 50 %. I Bergen er Mindebyen brukt som pilot. De gode og konkrete resultatene gir inspirasjon til grønnere byutvikling og har nå ført til at de gikk helt til topps i kategorien «Public Choice» i Regiostars Awards 2021. Prosjektet er altså folkets favoritt. Les: Reduserer flomrisiko med mer enn 50 % og vant Regiostars Awards som folkets favoritt
Ann Irene Sæternes
Østlandssamarbeidet
+47 95 83 27 58
annsa@viken.no
Koordinator for Interreg Østersjøprogrammet (Baltic Sea Region)
Kate Clarke
Vestland fylkeskommune
+47 93 46 76 45
Nasjonalt kontaktpunkt Interreg Nordsjøprogrammet