Pengene fra statsbudsjettet til Interreg formerer seg – mange ganger

Interreg er et effektivt verktøy for investering i grønn omstilling i hele Norge. Når det settes av penger i statsbudsjettet for å oppnå resultater gjennom ulike Interreg-programmer, får man igjen en høyere verdi enn pengeverdien alene tilsier. Interreg finansieres på en måte som gjør at pengene rett og slett formerer seg. Mange ganger.

Samarbeid er nøkkelen

Agenda 2030 og bærekraftsmålene står sentralt for både nasjonale, regionale og lokale myndigheter. Mål 17 om samarbeid for å nå målene er nøkkelen til å lykkes. Samarbeid på tvers av sektorer,  forvaltningsnivåer og nasjonale grenser vil være nødvendig for å møte fremtidens utfordringer.

Europa består av både landlige områder, by-nære områder, tynt befolkede områder og grenseregioner hvor utfordringene er mange og likeartet. Det er derfor naturlig at vi også finner løsningene sammen på tvers av landegrensene. Norge har gode muligheter og kompetanse på mange felt, samt løsninger å dele.

Deltakelse i partnerskap og samarbeidsprosjekter gjøre det mulig å bygge videre på gode erfaringer, men også forbedre eget arbeid og tjenesteleveranser ved å trekke på erfaring og utviklingsarbeid utført i andre land.

Pengene formerer seg

En million avsatt på statsbudsjettet blir fort til to millioner i Interreg-prosjekter med norske partnere. Dette skyldes at egeninnsatsen fra norske partnere er 50 %.

Deretter legges totalbudsjettet for alle partnere sammen og utveksling av erfaringer og tilgang til utviklede resultater kommer alle til gode. Alle partnere i et Interreg-prosjekt har tilgang til alt som utvikles i prosjektet, uavhengig av innskuddets størrelse. Se illustrasjonen øverst i saken.

– Vi får igjen pengene vi legger ned i Interreg-prosjektene mange ganger. Resultatenes økonomiske verdi blir da også høyere enn pengeverdien skulle tilsi. På den måten bidrar Interreg til regional- og distriktsutvikling og det grønne skiftet på en mer effektiv måte enn dersom disse pengene fra statsbudsjettet blir brukt til finansiering av andre formål, sier Ann Irene Sæternes, fagsjef Europa i Østlandssamarbeidet.

Sæternes uttaler seg på vegne av gruppa for nasjonale kontaktpunkt og forvaltningsmyndigheter for de Interreg-programmene Norge er med i.

Ann Irene Sæternes, fagsjef Europa i Østlandssamarbeidet
Ann Irene Sæternes, fagsjef Europa i Østlandssamarbeidet

Grønn og blå verdiskapning i hele Norge

Gjennom samarbeid over grensene med Sverige, Danmark og Finland – men også øvrige Norden, Baltikum, Polen, Nederland, Belgia, Tyskland og Frankrike og det sørlige Europa oppnås det resultater vi ikke ville fått alene.

-Grønn og blå verdiskapning i hele Norge vil kunne dra nytte av de nye Interreg-programmene, sier Sæternes, men dette krever at Norge legger inn tilstrekkelig med penger og etablerer forutsigbare rammebetingelser for å koble på og støtte opp om norske partnere, avslutter Sæternes.