Koronapandemi, krig og klimaforandringer. Samarbeidet mellom landene i Østersjøregionen er nå viktigere enn noen gang.
– Østersjøregionen er Norges nærmeste nabolag, med mange av de viktigste politiske, økonomiske og militære partnerne, uttalte Norges ambassadør til EU, Rolf Einar Fife, på et seminar i Brussel 16. juni om Østersjøsamarbeidet i krevende tider.
Seminaret ble gjennomført av Østlandssamarbeidet, som en del av Let’s Communicate!-prosjektet, i nært samarbeid med Utenriksdepartementet og den norske EU-delegasjonen i Brussel. Målet var å presentere Norges perspektiv på samarbeidet i Østersjøregionen, med et spesielt fokus på resultatene fra det norske formannskapet i Østersjørådet 2021/2022.
– Håndteringen av Russland i sammenheng med CBSS (Counsil of the Baltic Sea States) har vært en viktig oppgave for det norske formannskapet, sa Fife under åpningen av seminaret.
Nøkkelen til et godt forhold
Interreg Østersjøprogrammet er et EU-initiativ for å fremme sosial og økonomisk integrasjon, og regionalt samarbeid mellom landene i Østersjøregionen. Programmet ble etablert på 1990-tallet for å styrke samholdet mellom naboregioner som var delt av nasjonale grenser, og for å løse felles utfordringer. Norge har vært med i programmet siden 1996.
– Internasjonalt samarbeid er nøkkelen til et godt forhold mellom nabolandene i Østersjøregionen. Samarbeidet er nå viktigere enn noen gang, blant annet som følge av krigen i Ukraina og forholdet til Russland, sier Ann Irene Sæternes, som er nasjonalt kontaktpunkt for Interreg Østersjøprogrammet i Norge, og som var moderator på seminaret i Brussel 16. juni.
Grønn omstilling
I tillegg til å opprettholde det gode forholdet mellom nabolandene, er grønn omstilling sentralt i den nye programperioden 2021-2027. Norske aktører kan blant annet ta del i og få betydelig drahjelp for å nå sine klimamålsettinger og levere på FNs bærekraftsmål.
– Vi har mye å bidra med og mye å lære. Grønn og blå verdiskaping er helt essensielt, og Norge vil dra nytte av de nye Interreg-programmene, som er solide verktøy for grønn omstilling og bærekraftig utvikling, sier Sæternes.
Men vi har dårlig tid. Overgangen til bærekraftige, klimavennlige og smarte samfunn er helt avhengig av finansielle verktøy som Interreg for å sørge for en effektiv omstilling.
– Mange av prosjektene framover vil ha fokus på sirkulærøkonomi, kompetanse og arbeidsmarked, bærekraftig turisme, bioøkonomi, grønn mobilitet, helse og omsorg, klima- og miljøforvaltning og grønn energi, sier hun.
Norske bidrag
I programutviklingen ble 50 millioner kroner fra norsk side satt av til regional utvikling rundt Østersjøen for perioden 2021-2027. Pengene ville utløse ytterligere 50 millioner kroner fra norske partnere. I tillegg kommer midler fra EUs budsjett (251 mill euro) og bidrag fra partnere i de andre landene i regionen. Dessverre ble det foretatt kutt i forbindelse med Statsbudsjettet for 2022 som legger betydelige hindringer i veien for å oppfylle disse intensjonene.
– For å få til den grønne verdiskapningen som vi ønsker oss, må Norge bidra i tilstrekkelig grad og etablere forutsigbare rammebetingelser for å koble på og støtte de norske partnerne. Slike initiativer koster litt, men resultatene taler for seg, sier Sæternes.
I den forrige programperioden (2014-2020) deltok norske partnere i 37 prosjekter, som bidro til kunnskap- og kompetansedeling for å løse morgendagens utfordringer i regionen.
– Norge har bidratt med erfaringsutveksling, utvikling av kompetanse og nettverksbygging. Det har også blitt gjennomført piloteringer og demonstrasjoner av løsninger, som er i samsvar med mange av prioriteringene i Hurdalsplattformen, sier Sæternes.
Gode erfaringer
Så langt har Østersjøsamarbeidet gitt både Norge og de andre landene i Østersjøregionen gode erfaringer å bygge på, som kan tas med inn i det nye samarbeidsprosjekter.
I Norge er Trøndelag fylkeskommune en av regionene som har dratt nytte av synergiene Interreg Østersjøprogrammet legger til rette for. Gjennom prosjektet BSR S3 Ecosystem Platform har fylkeskommunen økt regionens verdiskapning.
– Det har vært helt avgjørende å samarbeide tett med andre regioner for å utvikle vår egen verdiskapningsstrategi. Prosjektet har gjort det mulig å kvalitetssikre vår inngang til verdiskapning ved å få tilbakemeldinger fra andre med høyt kunnskapsnivå, fortalte Per Erik Sørås, koordinator for BSR S3-prosjektet, i denne artikkelen.
Et annet eksempel der norsk kunnskap har bidratt til verdiskapning i regionen, er gjennom UrbCulturalPlanning-prosjektet. Lederen for den norske delen av prosjektet, Anders Nordby, fortalte i denne artikkelen om hvordan de gjennom bruk av dataspill («dataspillifisering») har stimulert til økt deltakelse og medvirkning i byutviklingen – bl.a. i Gdansk der en bydel som tidligere slet med fraflytting nå har fått en ny vår.
– Vi bruker spill-elementer til å gjøre ting som er kjedelige litt morsommere. Barn spiller spill fra de er fem-seks år og kjenner godt til denne måten å lære på. Elementer fra spillifisering engasjerer til sosial innovasjon i alle aldre, fortalte Nordby.