I forbindelse med Østersjøstrategiens ti-årsjubileum ønsker strategien å høre fra prosjektmiljøene om hva strategien har betydd for deres samarbeid. BaltSe@nior er et av prosjektene som kan vise til gode resultater gjennom strategisk og grenseoverskridende samarbeid i Østersjøregionen.
Nær 20 prosent av befolkningen i EU er over 65 år. Til tross for at andelen eldre i befolkningen øker, er markedet for velferdsteknologi, tilpassede møbler, inventar og andre senior-produkter fortsatt underutviklet. Med økt fokus på teknologi og produktdesign tilpasset eldre, kan man øke både komfort og livsmestring hos den raskest voksende befolkningsgruppen i Europa.
Denne samfunnsutfordringen har ni land fra Østersjøregionen tatt tak og etablert Interreg-prosjektet BaltSe@nior. Prosjektets formål har vært å gjøre det enklere for produktutviklere og bedrifter å utvikle «intelligente møbler».
Aktørene fra Norge, Danmark, Sverige, Tyskland, Estland, Finland, Latvia, Litauen og Polen representerer sentrale utviklingsmiljøer innen møbelproduksjon, robotikk, samfunnsfag, prosjektering og informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
Artur Serrano, professor i velferdsteknologi ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU, har ledet det norske bidraget i BaltSe@nior.
På hvilken måte har Østersjøstrategien vært viktig for BaltSe@nior-prosjektet?
– Når vi jobber sammen blir kulturforskjellene tydelige. Det er veldig inspirerende og mye læring i hvordan vi gjør ting forskjellig. Ved NTNU har vi sammen med våre studenter konstruert og produsert en avansert elektronisk stol i samarbeid med møbelprodusenter fra regionen. Stolen brukes som et rehabiliteringsverktøy. Dette arbeidet har også eksponert oss for nye ideer om formgiving og møbelproduksjon. Studentene har også fått muligheten til å delta i internasjonale workshops og foraer hvor de har presentert stolen.
Hvorfor er det viktig å jobbe sammen om velferdsteknologiske utfordringer i Østersjøregionen?
– «Eldrebølgen» er en felles europeisk utfordring som vi alle står overfor. Gjennom strategisk innsats og erfaringsutveksling kan vi oppnå nye innsikter på hvordan vi skal møte fremtidens utfordringer sammen.
Hvilke gode og varige resultater har dere fått til gjennom samarbeidet?
– Vi har økt kunnskapen om velferdsteknologiske utfordringer i et europeisk perspektiv, produsert mange spennende innovasjoner og publisert vitenskapelige artikler basert på forskningsresultatene. Interessen har også vært stor utenfor regionen. Vi har blant annet deltatt og demonstrert teknologien på Stockholm Furniture Week, verdens største møteplass for skandinavisk design. Prosjektet har også fått anerkjennelse fra EU-kommisæren for regional utvikling, som løfter fram prosjektet som et viktig bidrag for å løse konkrete samfunnsutfordringer.
Hvordan ser du for deg fremtidens utfordringsbilde for velferdsteknologiske løsninger? Hvor bør fokuset ligge?
– En viktig lærdom er at man må ha fokus på menneskene og brukeropplevelsene og ikke utelukkende teknologien. Alle land har sine sosiale strukturer som er med på å påvirke hvordan vi forholder oss til ny teknologi. Velferdsteknologi kan ikke erstatte de ansatte i helsesektoren, men det kan potensielt frigjøre mer tid til omsorg og sosial kontakt med den enkelte. Samtidig er teknologien fremdeles i startgropen og det blir spennende å følge med på utviklingen i årene som kommer.
Prosjektsamarbeidet fortsetter i Baltse@nior II. På grunn av manglende finansiering fra norske IR-midler, deltar ikke norske partnere i dette prosjektet. Gjennom nettverket i prosjektet, deltar Norge likevel som en assosiert partner.
LES MER: BaltSe@nior er et flaggskip for innovasjon og inkludering