Tilbake

Østersjøstrategien ti år: Daimon har kartlagt skjult samfunnstrussel under havoverflaten

Interreg-prosjektet Daimon har avdekket funn og evaluert risikoen ved dumpet ammunisjon fra krigens dager.

I forbindelse med Østersjøstrategiens ti-årsjubileum ønsker strategien å høre fra prosjektmiljøene om hva strategien har betydd for deres samarbeid. Daimon-prosjektet bidrar til strategiens målsetting om et rent havmiljø og sikker sjøfart.

Forsker Øyvind Voie fra FFI har ledet det norske bidraget i Daimon-prosjektet.

Etter andre verdenskrig dumpet de allierte store mengder kjemiske stridsmidler og ammunisjon som enten ble hevet direkte over bord eller lastet i utrangerte fartøy som så ble senket til havs. Tanken var at sjøvann ville tære på og uskadeliggjøre eksplosivene. Problemet er at denne prosessen går svært sakte, og i flere tilfeller er ammunisjonen like sensitiv i dag som for 70 år siden.

Til sammen ligger hele 50 000 tonn kjemiske stridsmidler og 200 000 tonn konvensjonelle våpen begravd i mudderet i Østersjøen, i tillegg til 168 000 tonn i Skagerrak.

LES MER: Tverrfaglig forskningsprosjekt kartlegger våpenfunn i Østersjøen

Interreg-prosjektet Daimon (Decision Aid for Marine Munitions) har gått i dypet for å avklare hvilken sikkerhetsrisiko disse dumpeplassene utgjør. Med i prosjektet deltar samarbeidspartnere fra Norge, Sverige, Finland, Polen, Tyskland, Litauen og Russland.

Prosjektet er en del av Østersjøprogrammet og har status som flaggskipprosjekt i Østersjøstrategien.

Forsker Øyvind Voie fra FFI (Forsvarets forskningsinstitutt) har ledet det norske bidraget i Daimon-prosjektet.

Hvilken trussel utgjør disse deponeringsområdene for sjøsikkerheten i Østersjøen?

– Våpendeponiene utgjør en relativt stor samfunnstrussel. Marin flora og fauna kan påvirkes av giftige kjemikalier som siver ut fra ammunisjonen. Kystfiskere, sjøfolk og øvrige sivile kan også komme over udetonerte våpen i sjøen og strandsonen. I Daimon-prosjektet har vi kartlagt hvor deponiene er, vurdert risikoen ut fra et trafikklys-system, og utviklet et digitalt verktøy for kommuner, beslutningstagere og andre som har bruk for denne informasjonen.

Hvilken verdi har det for prosjektet å være en del av Interreg og Østersjøstrategien?

– Ved å samle alle ressurser i et definert område oppnår vi en større synergieffekt og bedre resultater. Det blir et mer helhetlig og komplett prosjekt rett og slett. Samtidig har jo alle landene i Østersjøregionen interesse av å samarbeide om denne felles utfordringen.

Hva ønsker dere å fokusere på videre i dette arbeidet?

– Vi skulle gjerne hatt mer data på oppløsningen av stoffer i vann. Det er også ønskelig å monitorere, og følge nøye med på korroderingen av ammunisjonen og sensitiviteten. For noe av ammunisjonen vil korroderingen gradvis oppløse ammunisjonen eller sørge for at vitale deler som tennmekanismen blir inaktiv. Vi vet også at enkelte spontan-detonasjoner skjer på grunn av korroderingen.

Tar man denne samfunnsutfordringen nok på alvor?

– Det har blitt et større fokus på dette med årene. NATO jobber med problematikken, og i Interreg-sfæren har prosjektet North Sea Wrecks jobbet med å kartlegge deponeringsområder i Nordsjøen. Men det går litt for lut og kaldt vann her til lands. Årlig har vi rundt 400 saker med sivile som finner stridsmidler langs kysten, hvorav 350 av disse blir funnet på land. Vi er ikke nok proaktive fordi det går stort sett greit. Dessverre er det nok ofte slik at man tiltak ikke settes inn før noe går riktig galt.

Les mer om Daimon-prosjektet HER

I mudderet i Østersjøen ligger store mengder stridsmidler fra 2. Verdenskrig. Daimon-prosjektet har kartlagt og evaluert hvilken risiko disse utgjør.
Tilbake