Gjennom MarGen-prosjektet arbeider en internasjonal forskerklynge rundt Kattegat og Skagerrak med innhenting og utveksling av kunnskap. Samarbeidet, som er delfinansiert av Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak-programmet, skal komme fram til nye løsninger for samarbeidslandenes felles økosystem.
LES MER: Gir ny viten om havmiljøet
[sitat navn=»Carla Freitas»] Selv om torsken i sørlandsfjordene er tilpasset de store sesongmessige temperatursvingningene, så klarer den ikke kvitte seg helt med sin kaldtvannsarv [/sitat] I Norge ledes prosjektet av Havforskningsinstituttet, som allerede har funnet noen svar på bunnen av Tvedestrandsfjorden. Der har forskere fra Havforskningsinstituttet Flødevigen og Universitetet i Agder plassert et nettverk av lyttebøyer som gjør det mulig å studere bevegelsene til fisk utstyrt med akustiske merker – små sendere som sender ut høyfrekvente ”ping”. Senderne har også dybdemåler, slik at hver fisk får en ”dykkeprofil” som viser hvilke dyp fisken bruker gjennom døgnet, gjennom måneder og år.
Habitat og temperatur
I tillegg til å studere hvor torsk svømmer var forskerne interesserte i å vite mer om hvorfor fisken ser ut til å ha ulike favorittsteder i fjorden. Derfor lagde de et kart over de ulike naturtypene i fjorden. Sandbunn, ålegressenger, hardbunn med og uten vegetasjon, bratte fjellvegger, steinurer og andre naturtyper ble registrert med videokamera og GPS fra båt. Vanntemperaturen ble målt kontinuerlig i fjorden med en streng av små batteridrevne loggere plassert på forskjellige dyp. Dermed kunne forskerteamet, med Carla Freitas ved Universitetet i Agder i spissen, sammenstille torskens bevegelser gjennom sommer, høst og vinter med informasjon om naturtypene på fjordbunnen og temperaturen på dypet.
Badevann i fjorden – en utfordring for torsken
Tidligere forskning utført ved Havforskningsinstituttet Flødevigen har vist et døgnlig vandringsmønster for kysttorsk der fisken søker inn på grunne områder om natten for å jakte, mens de trekker seg tilbake på dypere vann om dagen for å hvile og for å gjemme seg litt bort. De oppsøker gjerne samme sted, både natt og dag, gjennom lange perioder. Også i Tvedestrandfjorden vil torsken helst inn på grunne områder om natten. Men når sommervarmen slo til og varmet opp de øverste vannlagene i fjorden, til temperaturer over 16° C, ble det for varmt for torsken. Den måtte gi opp å besøke favorittstedene inne på grunna nattestid, og valgte heller sandbunn eller hardbunn uten vegetasjon på dypere og kjøligere vann.
En art tilpasset kaldt vann
– Vi må ikke glemme at torsken egenlig er en kaldtvannsart, sier Freitas, og utdyper:
– Selv om torsken i sørlandsfjordene er tilpasset de store sesongmessige temperatursvingningene, så klarer den ikke kvitte seg helt med sin kaldtvannsarv.
Fjordtorsken tåler altså perioder med varmt vann, men det er sannsynlig at den både sturer og sulter seg gjennom ventetiden. Dersom klimaendringene gjør at somrene våre blir varmere, og periodene med varmt vann i fjordene blir lengre, kan det bety mer stress og nye utfordringer for vår viktigste matfisk.
Vil du lære mer? I mai-nummeret av Journal of Animal Ecology er artikkelen Freitas et al. 2016. Temperature associated habitat selection in a cold-water marine fish. Journal of Animal Ecology viet spesiell oppmerksomhet som en IN FOCUS-artikkel med tittel: ”Staying out of the heat: how habitat use is determined by local temperature”.