Trondheim kommunes prosjekt Norsk for Næring har vært et seks måneders kursprogram som har vært en blanding av norskopplæring, etablereropplæring og næringspraksis for innvandrere.
– Vi har valgt å prøve ut et slikt kombinasjonsopplegg fordi vi synes ideen er god, sier rådgiver i rådmannens stab Birger Elvestad, Trondheim kommune. Vi gjør vurdering for å se om vi har klart å få ut de effekten som vi hadde håpet.
Stor spredning
– Stor spredning blant de 14 deltagere gjør at erfaringene også er deretter, ser forsker Gjermund Wollan, Nord universitet og Interreg-prosjektet ReSeNS. Deltagerne kommer fra tre ulike land og kulturer, og har ulik erfaring med næringsaktivitet fra før.
Det er mye som skal læres. Både språk og kultur i form av norske regler og vestlig tenkemåte når det gjelder næringsvirksomhet.
Språk er nøkkelen
– Kanskje ble det for mye i en pakke, sier Wollan. Språk er en nøkkel. Det er ingen tvil om at de som hadde best norskkunnskaper også hadde mest utbytte av etablereropplæringen.
Samtidig får norsk opplæringen gode tilbakemeldinger: den har vært både god og nyttig.
Ulikt kunnskapsnivå gjorde at man fikk til fine gruppeprosesser og folk hjalp hverandre. Men det blir fort krevende når man i utgangspunktet kun forstår 20 til 30 prosent av det som sies på norsk. I gruppearbeidet ble arbeidsspråket stort sett engelsk eller arabiske.
Må tilpasses kompetansen
Større differensiering er anbefalingene fra evaluatoren.
− Man bør gjøre gruppen mer ensartet når det gjelder språklig nivå og forretningsmessig erfaring, og tilpasse opplegget etter det, sier Wollan. Kan man lite norsk, bør man vektlegg språkopplæring, gjerne med et næringsinnhold. Har man næringserfaring kan man fokusere mer på bedriftsutvikling.
Noe av det som får best tilbakemelding er vektleggingen av de norske reglene og tenkemåten når det gjelder næringsdrift.