Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Skandinavia. Fra 1990 til 2016 økte utslippene fra transport i Norge med 24 prosent, og veitrafikken står for halvparten av disse utslippene. Nå tar Østfold og den svenske naboregionen Fyrbodal grep for innfri norske og svenske klimamålsettinger. Gjennom Interreg-prosjektet Hela Gröna Vägen skal 39 kommuner skape verdens første fossilfrie grenseregion. Prosjektet hjelper til med overgangen til nullutslippsteknologi og legger til rette for gange, sykkel og kollektivtransport i regionen.
Prosjektpartner Fredrikstad kommune er en av kommunene som tar et solid grep for det grønne skiftet. Kommunen har blant annet alliert seg med syklende tiåringer for å bedre forholdene for myke trafikanter.
– Hva het det der vi skulle? hvisker Ragna til Astri idet jentene kommer trillende ned fra stasjonen og mot fergeleiet på Cicignon. Jentene ser spørrende på Kjersti Holhjem.
– Kongstenhallen, svarer Kjersti. Jentene nikker og ser seg rundt.
– Skal vi over elva? Spør jentene og ser seg rundt. Joda, de må de nok.
Syklene trilles ombord, mens jentene lurer på om det er greit å ta med syklene inn på båten. De kikker seg igjen rundt og oppdager sykkelskiltet. Okey, altså. Det er lov.
Finn veien
De to jentene, tvillingene Ragna og Astri Tronstad Nydal på ti år, er de to første til å teste ny metode for å finne ut om best mulig tilrettelegging for syklende og gående. Tjenestedesigner Kjersti Holhjem har som oppgave å lage et «veifinningssystem» som skal få folk til å sykle mer i nedre Glomma-området. Tradisjonelt sett tenkes det skilt i slike sammenhenger, men det første hun tenkte på var at hun måtte finne noen brukere som kunne bistå i arbeidet.
– Jeg har plukket ut ulike målgrupper, barn og voksne som skal teste samme løype. En viktig faktor er at de alle har ulike kjennskap til Fredrikstad. Ragna og Astri har ikke syklet i byen før, og har bare er vært her et par ganger på besøk. Hvordan de finner veien kan være annerledes enn de som bor her finner veien, forteller Holhjem, som dermed får viktige innspill på hvordan man skal hjelpe folk til å finne fram lettere.
Spørre seg fram
Syklene triller av ferga. På de rosa refleksvestene står det veifinner/veifikser. Men «veifinnerne» er litt i villrede. Skal de til høyre eller venstre? De spør forbipasserende voksne. De første er turister som bare skal se Gamlebyen, og de aner ikke hvor Kongstenhallen er. På tredje forsøk finner de en som kan peke veien videre; opp bakken, over gata til venstre og framover gjennom Gamlebyen.
Jentene triller opp bakken. Gamle brosteiner er koselig, men tunge å trille syklene på. Opp i Gamlebyen – nytt kryss. Og nye mennesker de må spørre.
– Det er jammen bra de ikke er redde for å stille spørsmål, sier Kjersti. På hjelmen har hun festet kamera som fanger opp bevegelser, blikk og spørsmål hos de små testpilotene.
Etter flere runder med stopp og spørsmål, er jentene på riktig vei. Under en port, over ei bru. Og en liten stopp for å se på endene, er selvfølgelig helt nødvendig.
På vei bort fra Gamlebyen, og gjennom en alle – og så er de inne på en gang- og sykkelvei. Og endelig framme.
Tegne og fortelle
Ved Kongstenhallen venter et arbeidsrom. Her ser de film som er tatt opp underveis. Nå skal rollene endres fra å være «veifinner» til å bli «veifikser». Kjersti spør om hva det tenkte da de skulle starte når de skulle finne veien til Kongsten.
– Jeg tenkte at det kanskje burde være skilt der, sier Astri.
– Nei, det var jo skilt, men det var litt vanskelig å se det, innvender Ragna.
Slik jobber de seg gjennom ruta de syklet. Og jentene forklarer og forteller hva de syns trengs. Kjersti har forberedt seg godt med tusjer, ferdiglagde piler, tape og annet utstyr som trengs når man skal forklare hva man tenker. Jentene konsentrerer seg. Og tegner nye skilt, skriver plakater og diskuterer hva som skjedde underveis.
Aller morsomst var det nok når de fikk spraye på asfalten.
– De som kommer vet jo ikke hvor hovedinnganger er. Kanskje det hjelper med svømmetegn og piler, foreslår Ragna og Astri – og setter i gang.
I tiden som kommer skal andre grupper finne fram på samme ruta. Til sammen blir dette forslag til løsninger for å få flere til å gå og sykle i Fredrikstad. For å finne fram må vel være en vesentlig del av turen – også når du skal bevege det til fots eller på sykkel?
FAKTA OM VEIFINNING OG TJENSTEDESIGN
Kjersti Holhjem (28), tjenestedesigner
Prosjektansatt i Fredrikstad kommune, Virksomhet for Parkering og Transport
Rapporterer til Sykkelgruppa i Nedre Glomma (Sarpsborg og Fredrikstad).
Ansvarlig for tiltaket plan for skilting av sykkelvei, videreutviklet til: «et veifinningssystem som skal bidra til at flere sykler».
Involvering
For å lage gode løsninger for de ulike brukerne blir de involvert i prosessen. Ulike brukergrupper kartlegges for å finne deres behov i «veifinningssystemet». Målet er å hente innsikt om hvordan dagens veifinningssystem oppleves av ulike brukergrupper på en relevant eksempelstrekke.
Viktige spørsmål: Hvordan orienterer de seg? Hvorfor gjør de som de gjør? Hvordan opplever de strekket? Hvilke utfordringer møter de? Og hva synes de trengs for å gjøre det bedre å finne frem og mer attraktivt å sykle?
Kan gi gode svar
Kongstenhallen er et relevant og viktig mål for mange innbyggere i Fredrikstad, både for de som skal bade, trene eller tilreisende. Det ønskes å tilrettelegge for syklende/gående å strekningen togstasjonen – Kongstenhallen, noe som har overføringsverdi til andre tilsvarende strekninger.
Fremgangsmåte
Ragna og Astri fikk rollen som ”veifinnere” og fikk i oppgave å finne veien fra togstasjonen i Fredrikstad til Kongstenhallen. De ble skygget og stilt spørsmål underveis. Ved ankomst til Kongstenbadet ble det gjennomført en mini-workshop med oppsummering av erfaringene gjort på reisen. Veifinnerne fikk nå tildelt rollen som ”Veifikser”. De fikk en ”verktøykasse” med nødvendig utstyr til å lage tiltak basert på erfaringer på reisen. De nye tiltakene ble satt opp på tilbaketuren. Det ble dokumentert med film og bilder.
Om tjenestedesign
Design handler om å avdekke behov, sette brukeren i sentrum for all utvikling, og å utarbeide gode problemstillinger for å finne og utvikle praktiske funksjonelle løsninger. Disse løsningene kan det være tjeneste-, systemorienterte løsninger og produkter, ofte er det en kombinasjon av alt. Tjenestedesign handler om å organisere folk, infrastruktur, kommunikasjon og fysiske komponenter, sånn at summen av dette gir høyere verdi og kvalitet - både for de som tilbyr tjenesten og for de som bruker tjenesten.