
Grønn Jyllandskorridor har vist hvordan mer gods kan flyttes fra vei til bane og sjø mellom Norge, Danmark og resten av Europa. Med støtte fra Interreg Øresund–Kattegat–Skagerrak har 26 partnere testet godstog, kartlagt varestrømmer og utredet grønne energiløsninger som kan gi lavere utslipp, bedre forsyningssikkerhet og nye regionale muligheter.
Hver dag fraktes store mengder varer og passasjerer mellom Sør-Norge, Jylland og resten av Europa. Bare i 2023 ble 1,6 millioner tonn gods transportert mellom Norge og Jylland på 137 000 lastebiler.
Trafikken ventes å øke. Samtidig gir tungtransporten utslipp, køer, veislitasje og større sårbarhet. Derfor samlet prosjektet Grønn Jyllandskorridor fylker, regioner, kommuner, havner, jernbaneaktører, energiselskaper og transportnæringen om én felles oppgave: å gjøre den korte veien til Europa grønnere, mer effektiv og mer robust.
I stedet for å behandle veier, jernbane, ferger og havner som separate systemer, så partnerne hele transportkorridoren under ett. Prosjektet Grønn Jyllandskorridor mottok støtte fra Interreg Øresund–Kattegat–Skagerrak.
Et godstog gjorde analysene konkrete
Først kartla prosjektet hvor godset beveger seg, hvilke transportformer som brukes, og hvor infrastrukturen hindrer mer klimavennlige valg. Godsstrømsanalysen viste at det finnes et marked for mer transport på jernbane mellom Norge, Danmark og kontinentet. Beregningene ga grunnlag for opptil fem ukentlige godstogavganger til og fra Hirtshals.
I mai 2024 gikk prosjektet fra analyse til handling. Da gjennomførte DB Cargo og flere samarbeidspartnere en intermodal godstogpilot mellom Hirtshals og Duisburg i Tyskland. Piloten viste at det er praktisk mulig å kombinere sjøtransport over Skagerrak med videre transport på jernbane.
Dermed ble diskusjonen konkret. Det handlet ikke lenger bare om en mulig framtidig godsrute, men om en transportkjede som var prøvd i praksis.
Samtidig avdekket arbeidet hva som må på plass for å gjøre slike forbindelser varige: tilstrekkelig godsmengde, bedre koblinger mellom havner og jernbane, elektrifisering, mer kapasitet og rammevilkår som gjør toget konkurransedyktig.
Rambølls beregninger viste også at godstransport på jernbane kan gi store utslippskutt. Under forutsetningene i analysen slapp lastebiltransport ut nær fire ganger så mye CO₂ som transport på bane.
Foto: Grønn Jyllandskorridor / Region Nordjylland
Jyllandskorridoren forbinder Sør-Norge og Jylland med markedene i resten av Europa gjennom vei, jernbane, havner og ferger. Prosjektet behandlet korridoren som én sammenhengende transportåre på tvers av landegrensene.
Havner og jernbane kan skape regionale ringvirkninger
Prosjektet identifiserte flere steder der forbindelsen mellom havn og jernbane bør styrkes. Det gjelder blant annet havnene i Hirtshals og Thyborøn i Danmark og Kristiansand, Larvik og Grenland i Norge.
Hirtshals kan utvikles videre som et grønt logistikknutepunkt der ferger, godstog, veitransport og energiløsninger møtes. Prosjektet peker blant annet på behovet for å elektrifisere jernbanen mellom Hirtshals og Aalborg.
Bedre forbindelser kan gjøre det enklere for eksportbedrifter å velge bane og sjø. Samtidig kan mer gods på tog redusere tungtrafikken på E45, E39 og E18.
I Larvik brukte havna godsstrømsanalysen i arbeidet med å utvikle SIKA-tomten som flerbruksterminal. Tidlig i 2026 fikk Larvik Havn tillatelse til togdrift med inntil fem togpar i uken. Det viser hvordan kunnskap fra prosjektet allerede inngår i videre regional utvikling.
Bedre transportforbindelser kan også styrke beredskapen og forsyningssikkerheten. Jyllandskorridoren gir Norge en alternativ rute til forbindelsen gjennom Sverige. Dermed kan den avlaste andre transportårer og gjøre vareforsyningen mindre sårbar ved kriser eller driftsavbrudd.
Energiløsningene må følge hele transportkjeden
Mer gods på bane og sjø er bare én del av omstillingen. Lastebiler, tog og ferger trenger også tilgang til utslippsfri eller utslippssvak energi langs hele korridoren.
Prosjektet har derfor analysert hydrogen, e-drivstoff, batteritog, elektriske ferger og bærekraftige transportknutepunkter.
Et bærekraftig transportknutepunkt skal være mer enn en ladestasjon. Her kan sjåførene lade eller fylle energi, parkere trygt og få tilgang til nødvendige fasiliteter. Slike knutepunkter kan gjøre det enklere å ta i bruk utslippsfrie kjøretøy og samtidig bidra til bedre arbeidsforhold i transportnæringen.
Prosjektet peker også på mulighetene for et tettere hydrogensamarbeid over Skagerrak. Hydrogen og hydrogenbaserte drivstoff kan bli særlig aktuelle for tungtransport og skipsfart der direkte elektrifisering er vanskelig.
For ferger undersøkte prosjektet rutene Hirtshals–Kristiansand og Hirtshals–Larvik. Analysen anslår at elektrisk drift på sikt kan redusere de årlige utslippene med omtrent 261 000 tonn CO₂-ekvivalenter, eller rundt 98 prosent, sammenlignet med forutsetningene analysen bygger på.
Gevinsten kan bli stor. Likevel vil elektriske ferger kreve høy ladeeffekt og betydelige investeringer i strømnett, havneanlegg og mulige batterilagre.
Foto: Vestfold fylkeskommune
Resultatene gir retning for nye investeringer
Grønn Jyllandskorridor har utarbeidet godsstrømsanalyse, kartlegging av flaskehalser på jernbanen, hydrogenanalyse, analyse av elektriske ferger og beregninger av utslipp og energibehov. Prosjektet har også utviklet digitale kartfortellinger om gods på bane og bærekraftige transportknutepunkter.
Resultatene er allerede løftet inn i politiske prosesser. Korridoren inngår i arbeidet med Norges nasjonale transportplan for 2025–2036. Etter revisjonen av EUs transportnett i 2024 inngår de danske strekningene også i den europeiske Scandinavian–Mediterranean-korridoren.
Jyllandskorridoren er dessuten prioritert av Nordsjøkommisjonen. Prosjektet har dermed gjort korridoren mer synlig som en felles norsk-dansk-europeisk oppgave – ikke bare som en rekke separate havner, veier og jernbanestrekninger.
På sluttkonferansen i Hirtshals i oktober 2025 samlet prosjektet over 100 deltakere fra regioner, fylker, kommuner, EU, næringsliv og organisasjoner. Her var oppmerksomheten rettet mot hvordan resultatene kan tas videre etter prosjektperioden.
Godstogpiloten viste at mer gods kan flyttes fra vei til bane. Nå gir analysene og samarbeidet et bedre grunnlag for å prioritere investeringene som kan gjøre korridoren grønnere, mer effektiv og mer robust, sier Jostein Akselen, faglig koordinator i Agder fylkeskommune.
Prosjektet har ikke bygget hele framtidens transportkorridor. Det har imidlertid dokumentert mulighetene, testet en konkret løsning og samlet aktørene som må samarbeide for å få til endring.
På lengre sikt kan dette styrke eksporten, arbeidsplassene, klimaomstillingen og forsyningssikkerheten mellom Skandinavia og Europa.
Om prosjektet
Grønn Jyllandskorridor ble gjennomført fra 1. januar 2023 til 31. desember 2025. Prosjektet hadde et samlet budsjett på 2 437 732 euro og mottok finansiering fra Interreg Øresund–Kattegat–Skagerrak. Region Nordjylland var hovedpartner, mens Agder fylkeskommune var norsk prosjekteier. Interreg Öresund-Kattegat-Skagerrak
De norske partnerne var Agder fylkeskommune, Bykle kommune, Business Region Kristiansand, CargoNet, Greenstat, Grenland Havn, H2 House Norge, Kristiansand Havn, Kvinesdal kommune, Larvik Havn, Powered by Telemark, Telemark fylkeskommune og Vestfold fylkeskommune.
De danske partnerne var Everfuel, Frederikshavn Kommune, Greenport North, Hedensted Kommune, Hjørring Kommune, Hydrogen Valley, Klimatorium, Midtjyske Jernbaner, Nordjyske Jernbaner, Region Midtjylland, Region Nordjylland, Port of Hirtshals og Port of Aalborg. Den oppdaterte partneroversikten oppgir 26 partnere. gronnjyllandskorridor.rn.dk
Du kan lese mer om prosjektet i vår prosjektbank:
Kontakter
Jostein Akselsen
Agder fylkeskommune
+47 90 60 69 60
Prosjektansvarlig for Grønn Jyllandskorridor for Agder fylkeskommune som er norsk prosjekteier
Thomas André Hansen
Norsk forvaltende organisasjon
+47 99 59 96 29
Programansvarlig Norsk forvaltende organisasjon, Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak

