Mer bærekraftig utvikling i Arktis gjennom Interreg

Statssekretær Ole Gustav Narud i Kommunal- og distriktsdepartementet på konferansen Arctic Frontiers i Tromsø den 31. januar 2023. Foto: Interreg NPA.

Under årets Arctic Frontiers i Tromsø arrangerte Interreg Nordlig Periferi og Arktis og Interreg Aurora om deling av arktisk kunnskap for bærekraftige løsninger på tvers av landegrensene i nord. Statssekretær Ole Gustav Narud i Kommunal- og distriktsdepartementet holdt åpningsinnlegg. Grenseoverskridende samarbeid gjennom Interreg bidrar til bærekraftig bruk av naturressurser og positiv utvikling av lokalsamfunnene i Arktis. Samarbeidet i Interreg inkluderer urfolks interesser i nord.

Hever innsatsen for bærekraftig teknologi i nord

Nær 10 prosent av Norges befolkning bor i den norske delen av Arktis. Nord- Norge står for en viktig del av landets samlede verdiskapning og regjeringen har høye ambisjoner for utviklingen i Nord-Norge. Nordområdene har store naturressurser, stedsbasert forskningskapasitet og mange små og mellomstore bedrifter. Havområdene gir store muligheter. Regjeringens mål er å bidra til bærekraftig lokal utvikling, og at Nord-Norge skal være i sentrum for det grønne skiftet. Teknologisk utvikling og klimautfordringer påvirker hele samfunnet. Vi må alle bli grønnere, smartere og mer innovative. De to Interreg-programmene Aurora og Nordlig Periferi og Arktis spiller en viktig rolle for bærekraftig, regional utvikling i nord, og bidrar inn i regjeringens nordområdepolitikk.

Lokale myndigheter og urfolk samarbeider i nord

Regionalt samarbeid og kontakt på tvers av landegrensene i nord har historiske røtter. Det bygger på gjensidig tillit og forståelse. De nordlige delene av Norge er tett knyttet sammen med de nordlige delene av Sverige og Finland. Sápmi strekker seg over grensene til Nord-Norge og Trøndelag til Sverige, Finland, og deler av Russland. Samtidig har vi i Norge også sterke relasjoner over Nord-Atlanteren, til Færøyene, Island, Grønland og til Irland (og Skottland) i vest. Urfolk og regionale og lokale myndigheter i våre arktiske områder har i flere tiår praktisert vellykket samarbeid – både nasjonalt og på tvers av landegrensene. Målet er bærekraftig økonomisk, sosial og miljømessig utvikling i regionen.

Inkluderer det samiske perspektivet

Vi må rådføre oss med samiske interesser i saker som berører dem. Noen ganger betyr det at en prosess vil ta lengre tid, men det betyr alltid at det samiske perspektivet i saken er bedre belyst, før vi tar en endelig avgjørelse, sier statssekretær Ole Gustav Narud i Kommunal- og distriktsdepartementet.

Statssekretær Ole Gustav Narud i Kommunal- og distriktsdepartementet

Interreg er et godt verktøy for å løse utfordringer i samarbeid

Det er åpenbare likheter mellom våre forskjellige land og regioner i nordområdene. Disse inkluderer kaldt klima, sparsom bosetting, lange avstander og utfordringer for transport og tilgjengelighet. Videre er mange av regionene avhengige av relativt få økonomiske sektorer. Det sier seg selv at disse utfordringene ikke kan løses av ett land eller region alene. Vi må jobbe sammen for å lykkes med å utvikle en mer bærekraftig fremtid. EUs Interreg-programmer i det arktiske området legger til rette for og støtter opp om samarbeid over landegrensene. På den måten bidrar også Interreg direkte til det grønne skiftet, innovasjon og kapasitetsbygging i distriktene og lokalsamfunnene.

Gode eksempler på Interreg prosjekter

Interreg-perioden 2014-2020 ga gode erfaringer, som styring av regionale partnerskap. Dette har gitt nye metoder for å løse utfordringene framover. Interreg-prosjekter i NPA- og Aurora tar tak i reelle utfordringer, og leverer resultater som utgjør en forskjell i programområdene. Under trekkes det frem noen eksempler.

SMARTrenew

Illustrasjon med kart over prosjektområdet for SMARTrenew

Interreg NPA har finansiert prosjektet SMARTrenew handler om det grønne skiftet og dagens utfordrende energisituasjon. Det er partnere fra Irland, Nord-Irland, Finland, Færøyene, Island og Norge. I løpet av prosjektperioden har partnerne i SMARTrenew gjennomført en rekke piloter for mer bevissthet om fornybar energi og utvikling av smarte løsninger for energilagring.

Filling the EU – Sápmi knowledge gap

Interreg Nord-prosjektet «Filling the EU – Sápmi knowledge gap» har konkurrert om en spesiell pris i Regio Star Award i regi av EU-kommisjonen. Prosjektet var blant svært få andre, nominert til beste Interreg-prosjekter i løpet av en 15 års periode. Prosjektet har bidratt til å styrke relasjonene mellom EU og det samiske folket. Som en del av prosjektet ble det utviklet en egen strategi for EU og Sápmi. Spesielt oppfordres ungdommer til å delta, blant annet gjennom en

praksisplass ordning i EU-systemet.

Ler mer om prosjektet og nominasjonen her.

Prosjektet «Filling hte EU – Sápmi knowledge gap» var nominert i Regiostars Award både i 2021 og som beste prosjekt gjennom 15 år i 2022.

Urfolksprosjekt

«Nomad Indigenous Foodlab» presenterte reinsdyrretter på Ovddos-seminaret i Kautokeino

I 2005 ble The International Centre for Reindeer Husbandry (ICR) etablerte av den norske regjeringen for å støtte internasjonalt samarbeid mellom reindriftsfolk i polare strøk. ICR skal være en kunnskapsbase for å gi, utveksle og utvikle informasjon og kunnskap mellom ulike reindriftere, nasjonale myndigheter og fagmiljøer på nasjonalt og internasjonalt nivå. De siste årene har de blant annet tviklet en «Foodlab» hvor man jobber med å samle og distribuerer urfolks mattradisjoner på nye måter. Og dette gjør de sammen med reindriftsungdom fra alle de arktiske landene.

Godt samarbeid over landegrensene i nord er viktigere enn noen gang

Etter årene med pandemi har Russlands krig i Ukraina ødelagt freden i Europa, og sendt millioner ut i usikkerhet. I slike tider er nordisk og europeisk samarbeid mer nyttig enn noen gang. Den fortsatte dialogen mellom lokale myndigheter, lokalsamfunn og akademiske og næringslivsaktører på tvers av grensene i nord, bidrar til å bygge tillit og utveksle kunnskap i disse urolige tidene. Samarbeidet gir også inspirasjon og innspill til utvikling av felles politikk for nordområdene. På denne måten gir nordisk og europeisk samarbeid konkret merverdi.

For å lykkes med å utvikle en bærekraftig fremtid i Arktis, må vi levere kompetansen industrien trenger. Og sammen må vi gjøre distriktene og mindre tettsteder attraktive for yngre mennesker. Det inkluderer muligheter for utdanning, for levedyktige lokale og urfolkssamfunn, og bærekraftige fremtidige arbeidsplasser. Vi ønsker å inspirere unge mennesker til å slå seg ned og stifte familie i distriktene.

Jeg mener virkelig at en bærekraftig fremtid i Arktis må utformes ved samarbeid på tvers av landegrensene. Ikke bare samarbeid mellom nasjonale myndigheter, men også mellom regionale myndigheter og lokalsamfunn. Unge mennesker og urbefolkningen i nordområdene er selvsagte deltakere i dette samarbeidet, avsluttet statssekretær Narud.