Samarbeid over grensen skal bli kvitt uønsket «rakker»

FAMNA (Forvaltning av Amerikansk Mink i Botnia-Atlantica området) er et grenseoverskridende prosjektsamarbeid mellom Sverige, Finland og Norge. Prosjektets overordnede mål er å etablere et permanent og effektivt forvaltningssystem i stor skala for amerikansk villmink i de mest utsatte delene av Nordland, Västerbotten og Østerbotten.

Minken er en stor trussel for flere arter i kystsonen og er særlig skadelig for en del sjøfugl. Minken forsyner seg under hekketiden eller når fugleungene er små, og kan i prinsipp utradere hele øyer.

Miljødirektoratet er norsk prosjekteier for FAMNA-prosjektet som mottar Interreg-finansiering fra Botnia-Atlantica.

Modell fra New Zeeland
Mange forvaltningsprosjekter er gjennomført i samtlige samarbeidsland opp gjennom årene. Kostnadene har vært store, og effekten har uteblitt. Problemet er gjerne at man setter inn store ressurser over en tidsbegrenset periode, men så snart jaktrykket reduseres gjenerobrer minken området.

Forskningen støtter behovet for en storskala forvaltningsområde. Minken vokser raskt og har stor spredningsevne. Derfor må forvaltningen være permanent slik at individene ikke får mulighet til å bygge opp en sterk populasjon.

Samarbeidsmodellen har man hentet fra New Zeeland som har hatt tilsvarende problemer med røyskatt og rotter.

Lite ressurser, stor effekt
Lokale jegerforeninger i samarbeidslandene har ansvaret for selve uttaket av minken. Fellefangst kompletterer den tradisjonelle jakten med hund.

I prosjektet har det blitt testet en ny type feller som krever mindre tilsyn enn vanlige slagfeller. For å lokke til seg minken bruker man et duftsekret fra minkens egne analkjertler. Minken tror dermed at en rival er i reviret og lures inn i fellen hvor den skånsomt avlives.

Ved å samle ressurser i tre land, kreves det mindre personell og effekten blir enda bedre. Dyrelivet i kystsonen trues av flere forhold, og det tar lang tid før man med sikkerhet kan friskmelde økosystemene. Men ved å fjerne minkproblemet bedrer man vekstvilkårene for flere kritisk truede dyrearter.