Tilbake

Samarbeid over grensen gir bedre kriseberedskap

CriseIT har utviklet felles konsepter for håndtering av kriser i Indre deler av Skandinavia. Dette gir stor sikkerhetsgevinst i grenseområdene mellom Norge og Sverige.

Klimaendringer og endringer i trusselbildet stiller skjerpede krav til hvordan samfunnet håndterer kriser. Samtidig kjenner ikke kriser og katastrofer til landegrenser.

Grensetraktene mellom Norge og Sverige deler mange av de samme naturgitte forutsetningene som store vassdrag og skogkledde grensetrakter. Dette kan potensielt utgjøre flere sikkerhetsrisikoer som flom eller skogbrann.

Broderlandene deler også mange felles infrastrukturelle utfordringer. Folk bor spredt og avstandene er store.

Utvikler metoder og verktøy for kriseberedskap
Disse utfordringene har samarbeidsprosjektet CriseIT tatt tak i. Prosjektet har jobbet med å utvikle metoder og digitale verktøy for god kriseberedskap på tvers av grensen. Målet har vært å bygge opp en kunnskapsbase som kommuner og andre

Monika Magnusson er prosjektleder i CriseIT.

relevante aktører kan dra nytte av. Dette har blant annet resultert i flere IKT-verktøy som gjør det mulig å øve oftere, bedre og billigere.

– Når en krise inntreffer må vi samarbeide og dele ressurser. Vi sitter med masse kompetanse på begge sider av grensen. Ved å jobbe sammen får vi til mye mer, sier Monika Magnusson, prosjektleder i CriseIT.

CriseIT ligger under programområdet Interreg Sverige-Norge. Et stort antall deltagere fra både Sverige og Norge har tatt del i prosjektsamarbeidet som nå er avsluttet. Norsk prosjekteier er Høgskolen i Hedmark med Bjørn Tallak Bakken som norsk prosjektleder.

Endret trusselbilde
Verden er stadig endring. Global oppvarming sørger for at ekstremvær og naturkatastrofer har blitt mer daglig kost i de senere årene. Flere tragiske hendelser i både Skandinavia og verden forøvrig har satt trusselen om terror på agendaen.

For mange kommuner, og særlig de aller minste, er det vanskelig å ha en god kriseberedskap på alle områder. Dagens øvingsmetoder er bundet opp til tid og sted, og krever gjerne store ressurser for å planlegges og gjennomføres. Det hindrer at man kan øve like ofte som man ønsker. Mye av løsningen ligger i smarte IKT-verktøy.

– Gjennom IKT-løsninger kan organisasjoner, kommuner, fagetater og andre aktører bruke av hverandres øvelser. IKT-verktøy åpner også opp for at personer kan øve fra sin ordinære arbeidsplass, og til og med ved ulike tidspunkter, utdyper Magnusson.

Digital teknologi åpner opp for mange spennende muligheter. Her demonstreres MeTracker, et av IKT-verktøyene som CriseIT har vært med på å utvikle.

Identifiserer «gode praktiser»
I løpet av prosjektperioden har CriseIT har identifisert ulike grensehindre for samarbeid og forskjeller i måter å organisere innsatsen på ved ulykkestilfeller, samt ulikheter i hvordan man anvender begrep under kriser.

– Fremfor alt har vi lært at forutsetningene og behovet for forandring er stort i begge land. Forskjellene var mye mindre enn vi forventet. Gjennom prosjektsamarbeidet har vi klart å identifisere «gode praksiser» på hvordan man bør forberede øvelser og dra nytte av kunnskapen fra øvelsene, forklarer Magnusson.

Et stort antall deltagere fra begge sider av grensen har vært med i CriseIT-samarbeidet.

Veien videre
Prosjektsamarbeidet lever videre gjennom CriseIT 2. I det nye prosjektet skal samarbeidspartnerne teste, forfine og videreutvikle IKT-verktøy og metodikk. CriseIT skal også jobbe aktivt med å implementere dette overfor aktuelle målgrupper.

HER kan du lese mer om CriseIT-prosjektet.

Sluttrapporten til prosjektet kan leses HER.

Tilbake