Tilbake

Setter villaksen på dagsorden

Har den unike Klarälvslaksen en sjanse, i havet av alle utfordringer og på tvers av landegrense?

Interreg-prosjektet To land – én elv ble presentert under markeringa av det internasjonale Villaksåret 2019 der 250 av Nordens fremste lakseforskere og forvaltere var samlet på Villakskonferanse i Trondheim 22.-23. januar.

Dette er så langt tidenes største, norske forskningskonferanse om villaks, sier prosjektleder på norsk side Atle Rustadbakken som presenterte prosjektets status, målsettinger og utfordringer for de andre konferansedeltakerne.

Prosjektleder på norsk side, Atle Rustadbakken, holdt foredrag om prosjektet på Villakskonferansen 2019.

Påvirkning fra oppdrettsnæringen står fortsatt for de tre største truslene mot villaksen i Norge; rømt oppdrettslaks, lakselus og andre fiskesykdommer. Dette er heldigvis ikke relevant for Klarälvslaksen per i dag. Men påvirkninger fra vannkraftregulering og andre fysiske inngrep er også betydelig, og der har Klarälvslaksen i prinsippet de samme utfordringene som mange av Norges anadrom laksestammer.

Toveis fiskevandringsløsninger og overlevelse under nedvandring forbi kraftinstallasjoner er flaskehalser som må løses. For Klarälvslaksen er den administrative utfordringen knyttet til at vassdraget krysser landegrensen unik.

Vi opplevde stor interesse for prosjektet og forventer at også Klarälvlaksen settes på dagsorden hos den nasjonale lakseforvaltninga i Norge framover, sier Rustadbakken.

Ønsker langvarig samarbeid på tvers av grensen
Villakskonferansen 2019 hadde temaet «Nye metoder gir ny innsikt – lakseforskningen i sitt andre århundre».

To land – én elv jobber aktivt med å gjøre Klarälven-Trysilelva-Femundselva till et av Skandinavias mest lakserike og bærekraftige vannsystem.

Vi mener at både biologisk og teknisk kunnskap og kapasitet er mye bedre nå kontra for 30 år siden. Dette taler for at det er mulig å få til løsninger for å øke overlevelsen til laksen under vandring, mener Rustadbakken, og her sikter han særlig til vannforskrifta og Norges forplikter ovenfor det europeiske rammedirektivet for vann.

Det er allikevel avgjørende å få til et varig grenseoverskridende samarbeidet om forvaltningen av dette vassdraget, fortsetter han og sikter bl.a. til initiativet fra Trysil og Engerdal kommuner overfor Klima og Miljødepartementet og statsråd Elvestuen.

Prosjektet foreslår en intensjonsavtale mellom Norge og Sverige, men presiserer at den endelige løsningen må forankres i de bevilgende myndigheter.

To land en elv
Prosjektet bygger videre på resultater og forslag til tiltak i prosjektet Vänerlaksens frie vandring. Gjennom prosjektet skal partnere på begge sider av grensen gjennomføre flere tiltak med to mål for øyet; både å øke bestanden av villfødt Klarälvslaks og -ørret og å bedre tilstanden til de unike miljøene og de andre artene som fins i elva. Blant tiltakene har noen et langsiktig perspektiv, mens andre skal gi resultater på kort sikt. Det handler blant annet om miljøtilpasset vannregulering, høyeffektive fiskepassasjer forbi kraftdammene og restaurering av levemiljøer i elva.

Bestanden av vill Klarälvslaks og -ørret er på under fem prosent av bestanden som levde her på 1800-tallet. Også andre arter har hatt en negativ uvikling. Ettersom elva med sitt biologiske mangfold og økosystem ikke merker noe til riksgrensen, må vi ha et grenseoverskridende perspektiv på forvaltningen og et nært samarbeid for å fremme, beskytte og gjenskape viktige naturverdier.

Tilbake