Tilbake

Glem Hollywood, se til Nordens grønne belte

Mid Nordic FIlm Export får filmer fra den midtskandinaviske regionen ut til verden, og verden til den midtskandinaviske regionen. Her intervjues regissør for filmen "Hatets vugge", Håvard Bustnes, av en nederlandsk tv-stasjon under IDFA-festivalen i Amsterdam - verdens største dokumentarfilmfesival.

Det avsluttede Interreg-prosjektet Mid Nordic Film Export har arbeidet med distribusjon av film fra Trøndelag, Jämtland og Västernorrland.

Den midtskandinaviske regionen er kjent for mange ting. Blant annet som Nordens spiskammers, en rik musikktradisjon, skiløpere i verdensklasse og mye mer. Men visste du at det også er en rik filmregion?

Mange unge og lovende filmskapere har tilholdssted i grenseregionen Trøndelag, Jämtland og Västernorrland. Her snakker vi om store produksjoner med prisdryss i inn-og utland. En av filmene, Halvard Witzøes «Tuba Atlantic», har til og med blitt nominert for Oscar i kategorien beste kortfilm i 2012.

Filmskapere er naturlig nok best på å lage film. Men å få filmen ut til markedet er et eget fag som krever sin kompetanse og ressurser. Ofte har ikke filmskapere kapasitet til å distribuere egne produksjoner. Skal man sørge for at en film når ut til publikum og blir lagt merke til kreves det uhorvelig med tid, kapital, nettverk og mer.

Grenseoverskridende filmsamarbeid
Gjennom Interreg-prosjektet Mid Nordic Film Export har tre prosjektpartnere fra Norge og Sverige jobbet med distribusjon av film fra den midtskandinaviske filmregionen. Prosjektet som nå er avsluttet har rettet seg mot bedrifter og enkeltaktører i filmindustrien som produserer spillefilmer, kortfilmer, dokumentarer, TV-produksjoner og animasjonsfilmer. Et overordnet mål har vært å øke konkurransekraften hos de deltagende produksjonsselskapene. Prosjektet ligger under programområdet Interreg Sverige-Norge.

Prosjektsamarbeidet kom i gang på grunnlag av tidligere suksessfulle samarbeid i Nordens grønne belte mellom de tre filmsentrene Film Västernorrland, Filmpool Jämtland og Midtnorsk Filmsenter. Prosjektets mål har vært å både tilrettelegge for og skape økt vekst hos eksisterende filmforetak i regionen.

Prosjektleder Line Halvorsen i Mid Nordic Film Export.

– Gjennom prosjektperioden har vi fokusert på veiledning, nettverksbygging og kompetansehevende tiltak. Filmskaperne i den felles filmregionen har samarbeidet på tvers over grensen for å få tilgang til kunnskap og andre ressurser som de selv har manglet. Hver for oss hadde ikke filmsentrene mulighet dette, men sammen har vi styrket bransjen både når det gjelder kompetanse, nettverk og synlighet utad, forteller prosjektleder Line Halvorsen i Mid Nordic Film Export.

Fokus på digitalisering i markedet
Det nordiske filmfellesskapet er ikke det samme i dag som det en gang var, og endrer seg stadig. I et globalisert og digitalisert marked kreves det nye metoder for å få markedsadgang for film-og TV-produksjoner i regionen.

– Det nye digitale, globale markedet er komplisert og våre filmskapere behøver verktøy for å både kunne manøvrere i et uoversiktlig og ukjent terreng. Fjernsynsstasjonene er under harde budsjettkutt og dokumentar og kortfilm blir stadig nedprioritert. Kinoene får hard konkurranse fra digitale streamingtjenester og DVD-salget har gått drastisk ned.

– Produksjonsselskaper jobber i små team med stramme budsjetter, og kampen er hard for å overleve i filmbransjen. Filmskapernes fokus er på produksjon og finansiering, og ofte resulterer det i at distribusjonen blir en nedprioritert del av filmproduksjonen. Det er derfor viktig å samle kunnskap rundt markedsføring og nye plattformer, samt prøve ut nye metoder gjennom case-studies, men det finnes ingen standard oppskrift. Alle prosjekter er forskjellige og krever ulik strategi.

Musiker Audun Kvitland ble superkjendis i Indonesia etter å ha lagd låten Nasi Padang («stekt ris») som ble sett av mange millioner på YouTube. Nå jobber han med en dokumentar om eventyret.

Fra magisk realisme på Grong til George Clooney i Jämtland
Helt siden Lumière-brødrene utviklet dagens filmteknikk i Paris på slutten av 1800-tallet, har vi latt oss fascinere av levende bilder få filmlerretet. Nordens grønne belte har naturlige forutsetninger for filmproduksjon: Storslagen og variert natur, med høye fjell og dype daler, et idyllisk kulturlandskap og aktive bygdesamfunn, lyse sommernetter og lange mørke vinterdager, samt pulserende storbyer.

Flere av filmene som produseres i regionen bærer tydelig preg av denne særegne visuelle signaturen. Gjennom flere års kompetansebygging og nettverksarbeid har regionen vekket stor interesse fra utlandet.

Blant utvalgte filmproduksjoner fra Mid Nordic Film Region finner vi filmer som «Dirk Ohm – illusjonisten som forsvant» fra 2015. Filmen er basert på en sann hendelse fra 2003 hvor en tysk tryllekunstner forsvinner på mystisk vis fra hotellet på Grong, nord i Trøndelag. Filmen utforsker grenselandet mellom illusjon og virkelighet. Hovedrolleinnhaveren er ingen ringere enn den tyske filmstjernen August Diehl, kjent fra Quentin Tarantinos Inglorious Bastards fra 2009.

I 2010 lyktes det også for filmnettverket å huke tak i George Clooney i forbindelse med innspillingen av Storfilmen «The American», hvor filmen på dramatisk vis starter i et vinterkledd Jämtland.

Gjennom Mid Nordic Film Export har samarbeidspartnerne skapt en felles utviklingsarena for filmskapere på begge sider av grensen. Bildet viser Mirjam Wiekenkamp fra NOISE PR i Berlin under en workshop i Trondheim for filmskapere i prosjektet.

Bedre vilkår for norske og svenske filmskapere
Prosjektet har fungert som en nasjonal og internasjonal utviklingsarena for filmselskap i vår felles svensk-norske region. Ett femtitalls filmskapere/filmselskap har deltatt i prosjektets aktiviteter, sju enkeltmannsforetak har vokst til større selskap, 11 nyutdannede har startet foretak, 36 filmer har nådd et nasjonalt marked og 20 filmer har nådd ut internasjonalt. Prosjektet har også arbeidet aktivt med å bedre forutsetningene for kvinnelige filmskapere. Et nettverk for kvinnelige filmskapere har blitt initiert på begge sider av grensen og dette nettverket fortsetter også etter prosjektslutt.

– I prosjektgruppen har vi sett store fordeler med det grenseoverskridende samarbeidet. Vi har bygget administrative og institusjonelle strukturer for samarbeid og samhold gjennom overføring av metoder, kunnskaper, ideer og visjoner, avslutter Halvorsen.

Tilbake