Det var et viltkamera ved en fôrautomat i Reisa Nord, på grensa mellom Finnmark og Troms, som fanget inn den langveisfarende fjellreven i slutten av august. Ved hjelp av øremerkene kunne forskerne i NINA slå fast at den var en av de 27 valpene som ble satt ut på Varangerhalvøya i februar.
De siste årene er det bare registrert to fjellrever i Reisa Nord, så vandreren har funnet fram til en kritisk liten restbestand. Ytterligere tre av valpene som ble satt ut valgte også å forlate Varangerhalvøya, og de gikk til Kaldoaivi i Finland. På finsk jord er det ikke registrert valpekull siden 2000.
Viktig å knytte småbestander sammen
– For fjellreven er det viktig at de ulike delbestandene utveksler individer. Dette kan raskt gi høyere genetisk variasjon, som også har stor innvirkning på artens overlevelse. Kombinert med en forventet oppgang i smågnagerbestandene i nord, gir nykomlingene håp om valper flere steder neste år, sier seniorforsker Nina Elisabeth Eide i NINA
Gjennom Interreg-prosjektet Felles Fjellrev Nord, som er et grenseoverskridende samarbeid mellom Norge, Sverige og Finland, er det satt ut fôrautomater i Reisa Nord og i Indre Troms. Tilsvarende er gjort på svensk og finsk side.
Formålet med å sette opp fôrautomater er å øke muligheten for at stedfaste fjellrever overlever, men også å stimulere vandring mellom områder hvor det lever fjellrev. Automatene er konstruert slik at den større og langt mer tallrike rødreven ikke får tilgang til maten.
Fruktbart samarbeid
Samtidig setter Avlsprogrammet for fjellrev, NINA ut valper og fôrautomater på Varangerhalvøya, i samarbeid med prosjektet Fjellrev i Finnmark/COAT, Universitetet i Tromsø. Prosjektene jobber tett sammen, og satsingen vil forhåpentligvis gi fjellreven et etterlengtet oppsving i nord.
Lignende tiltak har pågått – og pågår – i Midt Norge i regi av Interreg-prosjektet Felles Fjellrev Sør og Avlsprogrammet for fjellrev. Alle delbestandene her er i betydelig vekst, og overvåking viser at fjellrev beveger seg mer mellom de ulike delbestandene enn før.
LES MER: Besøk Felles Fjellrev på internett
Sannsynligvis er det slik at økt utvandring trigges av både høyere tetthet, og at avstandene mellom bestandene kortes inn. En rev som kjenner lukten av en annen rev, stimuleres til å fortsette. I motsatt fall kan de snu, og etter hvert brytes instinktet til å vandre ned.
Søker mot mat og andre rever
– Rever som vandrer trekkes gjerne mot områder hvor de kan finne mat, og har dermed større sjanse til å overleve. Å sette opp fôrautomater har denne effekten, og støttefôringen gjør at vi delvis kan styre både utvandring og etablering og med det oppnå mer sammenhengende fjellrevbestander. Det er en forutsetning for artens overlevelse på lang sikt, utdyper Eide.
Premiere for etterlengtet oppfølger
Foruten tiltak for å styrke fjellrevstammene i Skandinavia, sprer prosjektene også informasjons- og utdanningsmateriell for å øke bevisstheten rundt fjellrevens rolle i fjellets økosystem. Felles Fjellrev lanserte nylig del to av fortellingen om fjellrevene Storm og Tinde, og alle utfordringene som paret møter i grensefjellene.
Første del av fortellingen om Storm og Tinde ble lansert i 2012. Denne kan du se her.