Store mengder plast går med til å transportere fisk. Dette havner lett i havet. I motsetning til organiske materialer forsvinner ikke plast, men blir brutt ned i stadig mindre bestanddeler. Små og store plastbiter finnes overalt. De siste årene har flere medieoppslag visst eksempler på hvordan plasten skader marint dyreliv. Blant annet i tilfellet med plasthvalen utenfor Sotra i 2017.
– For å redusere nivået med fossilt avfall som havner i havet, er det viktig å erstatte plast på så mange områder som mulig.
Det er budskapet fra Malin Brodin fra RISE PFI i Trondheim. Hun deltar som forsker i Interreg-prosjektet Plasticert nanocellulose-cellulosekompositter (PlastiCel). Målet med prosjektet er å utvikle miljøvennlig emballasje som kan anvendes til å frakte fisk og andre næringsmidler som i dag benytter seg av fossilbasert plast. Ambisjonen er å produsere en emballasje for demonstrasjon.
Ved å koble forskningsbasert kompetanse og sentrale industriaktører (treforedlingsindustri og plastindustri) på begge sider av grensen skal prosjektet bidra til å etablere nye verdikjeder på tvers av grensen, redusere grensehinder, og gi grunnlag for økonomisk vekst i Nordens Grønne Belte. Med i prosjektet deltar også forskere fra Mittuniversitet i Sundsvall og MoRe Research i Örnsköldsvik.
Prosjektdeltagerne eksperimenterer med ulike varianter av organisk cellulosebasert «plast» som har isolerende egenskaper som beskytter mot luft, fuktighet og varmetap under frakt.
– Cellulose er nedbrytbart i naturen og er et godt alternativt råmaterial for utvikling av plastiske produkter i forpakninger, sier Malin Brodin.
Nyskapende nanoteknologi
Emballasjen som utvikles er belagt med en tynn film lagd av plastisk cellulose og nanocellulose som skaper en effektiv barriere mot oksygen.
Både RISE PFI og Mittuniversitet jobber med grunnleggende forskning av ulike materialer basert på cellulose og nanocellulose. Ved utviklingsselskapet MoRe Research i Örnsköldsvik jobber de også med en spesiallaget papirmaskin som kan lage mange spennende materialer med cellulose som råstoff.
Det norsk-svenske forskningssamarbeidet er i en tidlig fase. Men har store forventninger i tiden som kommer.
– Vi ser fram til det videre samarbeidet og håper at vi kan styrke forskningen på dette feltet samtidig med at vi utvikler nye produkter som kan erstatte bruken av plast i samfunnet, forteller Magnus Norgren, professor og kjemisk ingeniør ved Mittuniversitet.
Interreg Sverige-Norge satser på innovasjon
I programperioden 2014 – 2020 er Innovative miljøer et innsatsområde i Interreg Sverige-Norge. Gode ideer skal bli til produkter og tjenester som igjen skaper tilvekst og nye jobbmuligheter i regionen. På dette området er smart-spesialisering en viktig komponent. Næringsliv, forskning og offentlig sektor samarbeider om å identifisere regionens mest lovende spesialiseringer. Sammen skaper forskning og innovasjon nye utviklingsmuligheter.
PlastiCel er et prosjekt som både tar tak i en konkret miljøutfordring, men som også ser på nye innovasjonsmuligheter ved å samle kompetansen i en region.