Tilbake

Løfter kompetansen om energieffektivisering i offentlige bygg

Eidsiva Energisentral, et godt eksempel på et bygg som leverer grønn energi til kunder i Hamar-regionen.

Gjennom Interreg-prosjektet EFFECT4Buildings samles kunnskapen om energieffektivisering av offentlige bygg i en felles «verktøykasse».

De siste årene har norske boliger blitt mer energieffektive. Mange kommuner derimot henger etter i denne utviklingen. Dårlig økonomi og lite kapasitet gjør at vedlikeholds-energiprosjekter ofte blir nedprioritert. Flere kommunale bygninger er også av eldre karakter og konstruert i en tid med andre byggetekniske krav. Samtidig er langtidsgevinstene ved energieffektivisering tydelige.

EFFECT4Buildings (E4B) er et samarbeidsprogram som jobber med å utvikle og teste ulike verktøy og modeller for energieffektivisering i kommunale bygg. Målet er gjøre det mer lønnsomt og minske risikoen for offentlige bygningseiere å investere i klimavennlige- og energieffektive løsninger. Fra norsk side deltar Hedmark fylkeskommune. Med i samarbeidet deltar også regionale myndigheter, kommuner og teknologibedrifter fra Danmark, Sverige, Finland, Estland, Latvia og Polen. Prosjektet er en del av Østersjøprogrammet og har status som flaggskipprosjekt under Østersjøstrategien.

Stor gevinst ved energieffektivisering
Kjell Vaagen fra Hedmark fylkeskommune er norsk kontaktperson i E4B. Han forteller at prosjektet danner en arena som både forener og foredler kompetansen innen energieffektivisering mellom landene rundt Østersjøen.

Kjell Vaagen er norsk kontakt i E4B.

– 40 prosent av klimagassutslippene i EU kommer fra bygningsmassen. I Norge og Skandinavia forøvrig er energieffektivisering et felt vi har mye kompetanse på. I prosjektet har vi valgt å fokusere på offentlige bygninger, men dette er kunnskap som flere vil dra nytte av. Gevinsten er stor ved å bytte ut vinduer, etterisolere, bruk av varmepumpe, solcellepanel og bioenergi for å nevne noe, forteller Vaagen.

Ni modeller og verktøy
Prosjektet har identifisert ni finansieringsmodeller/verktøy som skal testes og videreutvikles før de samles i en felles «verktøykasse». Disse vil gjøres tilgjengelig for bygningseiere:

Kalkulasjonsverktøy: Gir en oversikt over eksisterende og nye verktøy basert på metoder for beregning av tilbakebetalingstid, nåverdi, livsløpskostnader og andre kalkulasjonsmetoder

Bunting («bundling»): Sammenslåing av tiltak for mange behov som for eksempel energisparetiltak, vedlikeholdstiltak, utviklingstiltak og andre investeringer.

Finansiering: Gir oversikt over muligheter for lån, tredjepartfinansiering og tilskudd eller subsidier fra lokalt, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt nivå.

EPC – Energieffektivisering med sparegaranti: En modell for kontraktbasert energisparing hvor alle tiltak finansieres gjennom de garanterte besparelsene.

Grønne leieavtaler: Gir tilgang til standardiserte avtaler for energieffektivisering i utleide fasiliteter hvor både utleier og leietager får fordeler.

Multiservice kontrakter: Skal i tillegg til energieffektivisering inneholde andre elementer og tilleggstjenester som for eksempel belysning, forbedret inneklima, redusert støy og estetiske verdier for å optimalisere investeringene.

Tekniske løsninger: Vil synliggjøres tilgjengelig teknologi og «state of the art» innen relevante fagområder.

  • Mobilisering av beslutningstakere: Gir tilgang til standardisert materiell for presentasjon av gevinst ved gjennomføring av energieffektiviseringstiltak overfor kommunestyre og fylkesting.

«Prosumerism»: Bygninger som er selvforsynt med strøm.

Kostnadene reduseres ved bruk av energisparekontrakter.

Viser til suksess med energisparekontrakter
Hedmark fylkeskommune har ansvar for å jobbe med energisparekontrakter (EPC). I et EPC-prosjekt blir reduserte energikostnader brukt for å dekke kostnader til både investeringer og teknisk/finansiell risiko til selskapet som har stått for investeringen.

– De nordiske landene har lang erfaring ved bruk av EPC, både i offentlig og privat sektor. Flere av partnerlandene interessert i å vite mer om EPC og ta i bruk verktøyet selv. Både Latvia, Estland og Polen synes resultatene er interessante, sier Kjell Vaagen.

Norge kan vise til mange gode eksempler ved bruk av EPC. I Norge gir ENOVA støtte til de som vil gjennomføre EPC-prosjekter. I Hedmark har fem kommuner sørlige Østerdal gjennomført EPC-prosjekter i egne bygg. På landsbasis er Kongsberg den kommunen som mest aktivt har benyttet EPC-verktøyet for å redusere energikostnader.

Deler erfaringer på tvers av landegrensene
Erfaringsutveksling på tvers av landegrensene er en viktig del av prosjektsamarbeidet. Parallelt med EPC arbeides det med flere prosjekter som også kan bli aktuelle for utprøving på norsk side. I Dalarna, Sverige, jobbes det med grønne leieavtaler som handler om å utvikle avtaler mellom eiere og leietagere om investeringer i energieffektivisering og betaling for dette. I Vidzeme i Latvia har de mye kompetanse innen «prosumerism». Enkelt forklart er det bygninger som både produserer og bruker energi.

– Både «prosumerism» og grønne leieavtaler er noe vi ønsker å se nærmere på. Campus Evenstad i Stor-Elvdal er et godt eksempel på et «prosumerism»-bygg med solcellepaneler på taket, hvor erfaringene derfra kan benyttes som pilot i E4B, forteller Vaagen entusiastisk.

Neste partnermøte arrangeres i Estland 30 – 31 oktober 2018. Da blir det også arrangert en større konferanse om energieffektivisering i offentlige bygg. For info om programmet og påmelding, se her.

Tilbake