Inne på kontoret til sjefsforsker Jon Hovland har man klart å løse et problem som lenge har vært en pest og en plage for biogassbransjen. Den nye rapporten, som er skrevet av Hovland og FoU-instituttet Tel-Tek, tilbakeviser nemlig myten om at man ikke kan transportere rå komprimert biogass på gassflasker, og frakte denne til et oppgraderingsanlegg for å lage et fossilfritt drivstoff. Hvis det viser seg at teorien er praktisk gjennomførbar kan den norske forskeren ha revolusjonert transport av biogass.
Kan utnytte gassen bedre
– Rapporten tar for seg muligheten for å oppgradere rå biogass til kjøretøykvalitet i mindre mengder. Det finnes i dag ikke teknologi som er økonomisk gunstig for å oppgradere små gassmengder til kjøretøykvalitet, begynner Hovland.
– Tanken er at man kan samle gass fra flere små produksjonsanlegg og transportere det til et felles oppgraderingsanlegg slik at man får brukt gassen til drivstoff. Eksempler er en del avløpsrenseanlegg i Norge som har biogassproduksjon, men som i dag ofte bruker den til varmeformål eller bare brenner gassen for å bli kvitt den. Hvis vi tar gassen fra disse stedene, komprimerer den på flasker og frakter disse til et sted hvor de har oppgraderingsanlegg, får vi utnyttet denne gassen bedre. Særlig ved at vi da i større grad kan erstatte mer av fossile drivstoff som bensin og diesel.
Det er en del forutsetninger som må være på plass for at teorien skal være gjennomførbar.
- Man må operere det i trykk- og temperatur området hvor gassene går direkte over til superkritisk væske. Gassen må inneholde så lite vanndamp at det ikke kondenseres ut vann. Mengden akseptabel vanndamp er avhengig av trykk og temperatur.
- Man må benytte flasker laget av komposittmateriale fordi CO2er korrosivt på stålflasker. Komposittflasker er i dag i bruk for transport av oppgradert gass.
Eksempelvis kan rå biogass med mer enn 42 % metan, der CO2-innholdet er 58% eller lavere, komprimeres dersom temperaturen er over -3 ̊C.
Interreg-støtte til ny kunnskap om biogass
Rapporten tar utgangspunkt i en tanke Hovland har hatt lenge, men ikke har hatt mulighet til å gjennomføre forsking rundt. Det fikk han nå til med hjelp fra blant annet Biogass Oslofjord og Interreg-prosjektet Biogas2020. Nå ønsker Hovland å fortsette å forske videre på problemstillingen.
– Det jeg syns er veldig hyggelig med rapporten er at vi har fått et klart teknisk grunnlag om at dette er mulig. Forestillingen i biogassmiljøet har vært at dette ikke er mulig, men det føler jeg at vi nå har tilbakevist. Det har vært spennende å få starte prosjektet, og nå avslutte det jeg håper bare har vært en første fase. Forhåpentligvis blir det en fase to og tre etter dette.
– Jeg er veldig takknemlig for at dette lot seg finansiere via Biogass Oslofjord-prosjektet, som er en del av det større Biogas2020-prosjektet som er et samarbeid mellom Norge, Sverige og Danmark. Det var tidsmessig en full klaff, avslutter Hovland.