Hvordan utvikler man innovative og bærekraftige løsninger for å samle inn og utnytte marint restavfall? Og hva skal til for å gjøre avfallet til en ressurs og utgangspunkt for nye næringer i grisgrendte kystregioner? Det var utgangspunktet da Interreg NPA-prosjektet Circular Ocean var vertskap for en internasjonal miljøkonferanse i Ålesund.
– Målsettingen er å inspirere gründere og etablerte virksomheter til å sette i gang lønnsome og bærekraftige resirkuleringsprosjekt. Vi snakker om gjenbruk på måter som ikke har skjedd før og med et massivt universitetskorps i ryggen, sier Annik Magerholm Fet, professor og direktør ved NTNU Bærekraft.
Som norsk prosjekteier samarbeider NTNU med partnere i Storbritannia, Danmark og Irland. Prosjektet ledes av Centre for Sustainable Design ved University for the Creative Arts (UCA) i Storbritannia. Prosjektet pilot-tester blant annet gjenbruk av dumpet garn og tauverk, som i dag utgjør en alvorlig trussel for det marine økosystemet, fiskerier og lokalsamfunn langs kysten. Slik skal prosjektet spre erfaringer og inspirere bedrifter og gründere til å se på avfallsstrømmen som en ressurs for bedriftsutvikling og nyskaping.
LES OGSÅ: Circular Ocean i RegioStars-finalen
– Det er store utfordringer knyttet til å samle opp alt som ligger og flyter i havene. På konferansen så vi nærmere på disse problemstillingene og fikk en oversikt over systemene vi har i Norge for å samle opp tapte fiskegarn og tauverk, uttalte Fet til NRK etter konferansen.
[faktaboks tittel=»Fakta: Havet som søppeldynge» plassering=»ingen»]
Hvert år kastes 12,7 millioner tonn plastavfall i verdens hav. I tillegg forsvinner det årlig 33 000 garn og nøter fra fiskeriene i Europa. På verdensbasis etterlates rundt 640 000 tonn fiskeredskap i havene hvert år.
Etterlatte garn og andre fiskeredskaper karakteriseres som hovedtrusselen mot verdens sjøfugl og sjøpattedyr. Den negative påvirkningen på økosystemene kan på sikt ramme artsmangfoldet i havet og langs kysten.
Hvis utviklingen fortsetter, vil vi i 2025 etterlate ett tonn plastavfall for hvert tredje tonn fisk vi tar opp av havet. I 2050 vil det være mer plast enn fisk i havene.
De enorme mengdene plastsøppel i havet absorberer organiske giftstoffer fra omgivelsene. Når plastrestene havner i fordøyelsessystemet til fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, transporteres uønskede giftstoffer oppover i næringskjeden.
De økonomiske skadevirkningene fra marint plastavfall er beregnet til 12 milliarder euro årlig.
Kilde: Circular Ocean
[/faktaboks]
På konferansen ble fokuset rettet mot marint avfall som ressurs for nyskaping og næringsutvikling i sårbare kystregioner. Noen bedrifter har allerede grepet muligheten, og på Circular Oceans-konferansen fikk deltakerne se nærmere på blant annet badetøy, sokker, jakker og andre tekstiler, i tillegg til solbriller, smykker, fliser og skateboard (!) som er laget av resirkulerte garn og tauverk.
– Forsknings- og forretningsmodellene som ble presentert har utvidet vår forståelse av mulighetene som kan utnyttes fra kasserte fiskegarn og tau. NTNU vil også i fortsettelse ta en ledende rolle i Circular Ocean-prosjektet, både gjennom forskning og i de diskusjoner og debatter vi deltar i ved fremtidige arrangementer, sier Fet.
