Et lite tankeeksperiment: Tenk på alt som ikke fantes for ti år siden. Smarttelefoner og nettbrett, Spotify, Skype, Netflix, Uber, Digipost, Vipps, mobilbank, matkasser levert på døra og bestilling av legetimer i en app. I løpet av få år har det som for kort tid siden var rene science fiction-løsninger fullstendig endret hverdagen vår. Nå er de samme endringene i ferd med å endre måten vi møter eldrebølgen på.
– Ny velferdsteknologi kan gi eldre og deres pårørende en bedre hverdag. Dette kan være enkle ting som automatisk lystenning på soverommet, som viser veien til badet når du våkner om natta. Eller det kan være å ta i bruk Playstation til å spille bowling, eller andre typer aktivitetsspill som holder deg i form, forteller Marit Heiberg ved Kunnskapsbyen Lillestrøm, som leder Interreg-prosjektet SOL – support quality of life.
Fra 2016 til 2026
[sitat navn=»Marit Heiberg»] Det var lærerikt og spennende å jobbe med hvordan vi skal håndtere hverdagen vår om ti år. Sammen med seniorene, ansatte og pårørende hadde vi livlige diskusjoner. I fellesskap fant vi fram til kreative løsninger.[/sitat]Målet med prosjektet er å skape trygghet og selvstendighet blant eldre mennesker gjennom å legge til rette for løsninger som lar de mestre hverdagen i eget hjem. Slik møter prosjektet en av de største utfordringene forbundet med eldrebølgen: Tilgangen på kvalifisert personell i kommunene kommer under kraftig press når andelen eldre øker. Holdningsendringen som innebærer aktiv lytting og dialog med de eldre, samt omsorgsboliger eller egne godt tilrettelagte boliger, er blant de største utfordringene for en bærekraftig utvikling i helse- og omsorgstjenestene.
– Gjennom prosjektet jobber vi med tjenestedesign og hvordan egenmestring og sjølstendighet gir bedre livskvalitet, forteller Heiberg.
I påsken satte prosjektet seniorene i sentrum under en workshop i Karlstad i Sverige. Sammen med pårørende og representanter fra kommuner og fagetater la de ut på en tidsreise for å se hvordan hverdagen vil arte seg for eldre i framtida.
– Det var lærerikt og spennende å jobbe med hvordan vi skal håndtere hverdagen vår om ti år. Hvordan vil vi handle mat og klær, hvordan ser boligen min ut, hvordan vil jeg holde meg i fysisk aktivitet og på hvilken måte vil jeg holde kontakten med fastlegen, omsorgstjenestene og sykehuset? Sammen med seniorene, ansatte og pårørende hadde vi livlige diskusjoner. I fellesskap fant vi fram til kreative løsninger, oppsummerer Heiberg.
Grenseregional merverdi
Per Hanning ved Experio Lab, et nasjonalt senter for pasientnær tjenesteutvikling i Sverige, sto for ledelsen av workshopen. Han understreker verdien i å bruke Interreg som samarbeidsplattform for et slikt kunnskapsprosjekt.
– Fra svensk side setter vi stor pris på å ha med nordmenn i gruppene, for de kan bidra med et annet perspektiv på tilværelsen. Det er spennende å blande ulike erfaringer i utviklingsarbeidet. Plutselig sitter vi sammen og jobber med et felles problem – og alle nasjonale og organisatoriske grenser forsvinner som dugg for solen, sier Hanning.
Per Hanning forklarer hvorfor man bruker tidsreise som metode når et norsk-svensk parnerskap skal finne smarte løsninger for morgendagens eldreomsorg. Video: Kunnskapsbyen Lillestrøm
Neste workshop arrangeres allerede 6. april. Da reiser norske prosjektatører på nytt til Karlstad.
– Sammen skal vi skape aktiviteter som kan ta oss inn i framtida. Det kommer til å bli kjempespennende, avslutter Heiberg.