2019 avgjøres fremtiden for videre norsk deltagelse i Interreg-samarbeidet. I den anledning samlet Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (KMD) et hundretalls deltagere fra inn- og utland i «Interreg-familien» for å diskutere hva man har fått til gjennom samarbeidet. Meldingen er klar; Interreg virker!
– Interreg handler om samarbeid og mennesker.
Det var budskapet fra Jens Kurnol under Interreg-konferansen 26. april. Han representerer det føderale tyske Interreg-samarbeidet (BBSR) og holdt et innlegg om Tysklands prioriteringer for Interreg 2021-2027, samt hvorfor det er viktig med fortsatt norsk deltagelse.
– Interreg er det beste instrumentet for grenseoverskridende samarbeid. Kommuner og fylker som deltar bidrar til å bringe Europa nærmere folk gjennom Interreg-samarbeidet. Det handler blant annet om å bygge en felles europeisk identitet og at vi møter felles utfordringer, samt å skape et robust Europa som beskytter sine innbyggere, sa Kurnol fra podiet.
Et gjennomgangstema for KMDs Interreg-konferanse var nettopp hvordan Interreg har bidratt regional utvikling og grenseoverskridende samarbeid, samt veien videre i en eventuell ny periode med norsk deltagelse.
«Värmland gjør Osloregionen større»
Bo-Josef Eriksson fra Region Värmland fulgte opp tråden fra Kurnol og snakket om hvorfor Oslo er en naturlig samarbeidspartner for den svenske grenseregionen.
– Norge er det desidert største eksportmarkedet for Sverige (242 milliarder i 2018). For Värmland er det helt naturlig å fokusere på Oslo. Vi har et stort antall grensependlere og ca. 60 000 svensker bor og jobber i Norge. De største investeringene skjer mellom Sverige og Norge og vi har flere norskeide bedrifter i Sverige. Fra 2016 er Sverige også det landet hvor Norge investerer mest, sa Eriksson.
– Samarbeidet mellom Norge og Sverige har eksistert lenge, og Interreg er det nødvendige verktøyet vi har for å bryte ned barrierer og utnytte potensialet som ligger i oss begge. Värmland er med på å gjøre Osloregionen større, og på samme måte gjør andre grenseregioner hverandre sterkere. Vi får til mye sammen og norske myndigheter bør lytte til oss som bor, virker og samhandler mellom grensen.
Interreg gir muskler
til Distrikts-Norge
KS-leder, Gunn Marit Helgesen, beskrev seg selv som en frelst europeer og
en ivrig Interreg-supporter. Hun kom med et hjertesukk til salen og frarådet på
det sterkeste at det norske Interreg-samarbeidet skrotes.
– Vi må definere Interreg i et større samfunnsmessig perspektiv. Med Interreg er vi både med på å løse felles europeiske samfunnsutfordringer, og samtidig bidrar alle prosjektene til lokal verdiskapning. Dette spennet er genialt! Vi hører her om universiteter, bedrifter og kommuner som gjennomfører gode prosjekter de ellers ikke hadde hatt mulighet til uten Interreg. Det vil være tragisk om all kompetansen i Interreg skylles ut med badevannet, uttrykte Helgesen.
Under konferansen ble det også flere paneldiskusjoner hvor prosjektdeltagerne selv fikk belyse hva Interreg-samarbeidet har betydd for deres prosjekt og respektive region. Siste panel bestod av representanter fra kommune- og fylkesledelse.
En av de var Remi Strand som sitter på fylkestinget i Finnmark for Arbeiderpartiet.
– For oss i Øst-Finnmark er deltagelse i Interreg og Kolarctic-programmet viktig. Selv etter 25 år er er ikke Barentssamarbeidet sterkt nok til å stimulere bedriftsstrukturen i regionen. Til det trenger vi en multilateral prosess. Her betyr Kolarctic alt og er det eneste vi har for å utvikle industri og næringsliv i regionen. Interreg er det som får ting til å skje og uten det hadde vi for eksempel ikke fått til Barents transportplan som gjør det enklere med flyt av varer mellom Norge og Russland, sa Strand.
Tore Askildsen (KrF) er tidligere ordfører i Mandal kommune og sitter nå som fylkesvaraordfører i Vest-Agder.
– Både landet og Europa bygges nedenfra og opp og Interreg gir de nødvendige rammene for at ting skjer. Interreg er minste motstrøms vei for internasjonalt samarbeid og vi må for all del ikke sage av greina vi sitter på, sa Askildsen.
Sammen får vi til mer
Det var stor enighet om at Interreg virker og er en suksessformel som bidrar
til grenseregional merverdi, men utfordringen ligger i å få fram hvordan
Interreg-prosjektene bidrar til samfunnsutviklingen.
Den norske Interreg-deltagelsen ble nylig evaluert av konsulentselskapet COWI. Rapporten slår fast at Interreg virker, men forteller også at effekten og prosjektenes ringvirkninger blir mer vanskelig å dokumentere med tiden.
– Mange er berørt av Interreg, men ofte vet ikke folk at det er Interreg som står bak. Både fordi mange effekter blander seg med helt andre ting. Som f.eks. i en bedrift hvor effekten fra Interreg kan blande seg med mange andre omstillinger og tiltak som bedriften har gjort i løpet av årene. Det er positivt at Interreg lever videre også etter prosjektets slutt, men flere bør framsnakke Interreg og hva man faktisk får til gjennom samarbeidet, sa Bettina Rafaelsen fra COWI som presenterte rapporten.
