Den 26. og 27. juni ble det avholdt Samhørighetsforum (Cohesion Forum) i Brüssel for å diskutere utformingen av politikken etter 2020. Herdeltok samtlige EU-land, EØS-landene og en rekke av EUs regioner foruten relevante paraplyorganisasjoner. Fra Europakommisjonen deltok president Jean-Claude Juncker, visepresident Jyrki Katainen og kommisærene Pierre Moscovici, Marianne Thyssen, Günther H. Oettinger, Karmenu Vella og Corina Crețu. Dagen etter la Oettinger og Crețu frem Refleksjonsnotatet om EU-budsjettet.
Budskapet fra EU-kommisjonen er at det er et klart behov for fortsatt europeisk solidaritet på tvers av landegrensene, at investeringene har gitt at det resultater, men at det er behov for betydelig reformer. Dette kom tydeligst til uttrykk i budsjettkommisær Oettingers tale der han understreket den europeiske merverdien i investeringer og behovet for konsentrasjon om noen nøkkeloppgaver og budsjettkutt etter Brexit. Oettingers tale kan ses her.
Europakommisjonen fremhever følgende eksempler på investeringer som gir europeisk merverdi:
- Grenseoverskridende programmer som Interreg bidrar til å fjerne konflikt-kilder og til å skape nye økonomiske muligheter i grenseområdene.
- Transnasjonal infrastruktur gir nytte for borgere og bedrifter over hele EU, for eksempel energiforbindelser (f.eks. mellom Malta og Italia), digitale nettverk, forskningsinfrastruktur eller tunneler (for eksempel Brennerpasstunnelen i Alpene mellom Østerrike og Italia).
- Investeringer i en region eller medlemsstat bidrar til makroøkonomisk stabilitet og øker vekstpotensialet for unionen som helhet.
- Investeringer i grensekontroll i en region bidrar til å beskytte resten av Europa.
- Støtte og investeringer i partnerland gjør det mulig å bygge mer robuste samfunn.
- Åpen konkurranse på EU-nivå for å finansiere vitenskap og innovasjon har styrker kvaliteten og EU i kampen om globale talenter.
- Store prosjekter som Galileo, Copernicus og fusjonsenergiprosjektet ITER3 kan bare finansieres ved å samle ressurser på EU-nivå.
Fra norsk side kan vi merke oss at Kommisjonen fremhever grensekryssende programmer som Interreg som et eksempel på satsinger med klar europeisk merverdi og som en sannsynlig prioritet etter 2020.
[faktaboks tittel=»EUs samhørighetspolitikk» plassering=»ingen»] I perioden 2014-2020 er det satt av 367 milliarder EUR – ca. en tredjedel av EUs samlede budsjett – til strukturfondene (som er virkemidlene for denne delen av EUs politikk) fordelt over fem forskjellige fond. EØS-avtalen omfatter ikke EUs samhørighetspolitikk. Norske regioner får ikke midler fra strukturfondene i EU. Men EUs regionalpolitikk har likevel mange berøringspunkter med norsk politikk:
- Norge deltar i 11 Interreg-programmer og i et grenseregionalt samarbeid med Russland innenfor rammen av EUs nabo- og partnerskapsinitiativ.
- Norge bidrar til å oppnå mange av de samme målene gjennom EØS-midlene.
- Kriteriene for tildeling fra strukturfondene har betydning for hva slags former for norsk distriktsstøtte som anses forenlige med EØS-avtalen.
- Norge deltar i enkelte av EUs byprogrammer.
- Kriteriene for tildeling fra strukturfondene har betydning for hva slags former for norsk distriktsstøtte som anses forenlige med EØS-avtalen.
- Sist, men ikke minst, påvirker den regionalpolitiske og innovasjonspolitiske tenkningen i EU norske aktører.
[/faktaboks]
