Fluefiske. For de innvidde er det nesten noe magisk og spirituelt over det hele. Elvas tiltrekningskraft handler om storslagne naturopplevelser og ditto forventninger.
Bare ett kast til nå! Kanskje, kanskje …
Timene blir til dager, dager til uker, uker til år. Et helt liv kan leves ved elvebredden.
En livsnerve med næringspotensial
Ikke minst langs Vefsna, den majestetiske elva som slynger seg fra ville grensefjell mellom Norge og Sverige, gjennom skoger og daler før den når utløpet ved Mosjøen og Vefsnfjorden. Gjennom århundrer har vassdraget vært en kilde til bosetting og næringsutvikling i regionen, som omfatter kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn i Nordland. Her har elva til alle tider stått for matauk, transport og rekreasjon.
[sitat navn=»Jim Nerdal»] Vefsna er etablert som en internasjonal merkevare innen sportsfiske [/sitat]I sistnevnte kategori innledet regionen i 2008 et samarbeidsprosjekt med Lycksele kommune på svensk side med mål om å utvikle regionen som en helt ny sportsfiskedestinasjon i internasjonal toppklasse. Gjennom «Grenseløs Fisketurisme», støttet med drøyt 2,1 millioner kroner via Interreg Botnia-Atlantica-programmet, skulle partnerne trekke til seg flere fisketurister og bidra til etablering av ny næringsvirksomhet som baserer seg på natur- og fiskeopplevelser. Prosjektet ble avsluttet i 2011.
Så, hvordan gikk det?
Samordnet innsatsen for forvaltning, kultivering og turisme
– Både på norsk og svensk side har prosjektet hatt åpenbare effekter i positiv retning. På norsk side satt man igjen med flere tiltak og prosjektplaner som i ettertid har vist seg å ha stor verdi, innleder Jim Nerdal, medlem av styringsgruppen for «Grenseløs Fisketurisme».
Det hører med til fortellingen at deler av vassdraget har vært angrepet av lakseparasitten Gyrodactylus Salaris siden midten av 1970-tallet. I løpet av de senere år har Vefsna blitt rotenonbehandlet nedenfor Laksforsen, og elvestrekningen forventes friskmeldt innen 2017. I vassdragets øvre deler er det i mellomtiden vokst fram en eventyrlig ørretstamme.
– Et viktig og varig resultat av prosjektet er at vår kontakt med svenske fagmiljøer og norske myndigheter som Veterinærinstituttet, Miljødirektoratet og fylkesmannens miljøvernavdeling ble veletablert. Dette ved at norsk prosjekteier for «Grenseløs Fisketurisme» også fikk tildelt det lokale ansvaret for behandling og reetablering av vassdraget. Disse to prosjektene løp i stor grad parallelt under fellesbetegnelsen Vefsna-prosjektene. Vårt arbeid for forvaltning, kultivering og fisketurisme fikk dermed en legitimitet i sentrale organer som i ettertid har vist seg å være svært verdifullt, sier Nerdal.
LES OGSÅ: Viktig kunnskap om mystisk laks
Prosjekteier Mosjøen og omegn næringsselskap (MON) har siden 2013 arbeidet for å etablere et regionalt kompetanse- og ressurssenter for forvaltning av anadrome fiskearter og innlandsfisk.
– Erfaringene fra «Grenseløs Fisketurisme» fortalte oss at det vil være formålsløst å bygge opp en sportsfiskedestinasjon på internasjonalt nivå uten en lokal og kunnskapsbasert forvaltning, forklarer Nerdal.
Destinasjonsutvikling med hele verden som målgruppe
Men tilbake til fisken – og betalingsvillige fiskere. Med sine elver, sideelver og innsjøer er Vefsn-regionen et sant eldorado for begge arter. Etter at den første engelske fluefiskeren viste seg i traktene en gang på 1830-tallet, har vassdraget hatt en viss tiltrekningskraft på pasjonerte sportsfiskere fra inn- og utland. Med «Grenseløs Fisketurisme» ble hele herligheten gjenstand for ny oppmerksomhet. Allerede i oppstartsåret ble «Vefsna Sea Trout Festival» etablert i regi av prosjektet. To år senere ble arrangementet videreført som «Vefsna Sport Fishing Festival». I 2012 var prosjektpartnerne vertskap for norgesmesterskapet i fluefiske – med åpen internasjonal klasse.
Etter å ha fremmet sitt kandidatur for det internasjonale fluefiskerforbundet ble det dessuten avgjort at Vefsnaregionen skulle være vertskap for VM i fluefiske i 2013.
– Et særdeles vellykket arrangement med deltagelse fra 28 nasjoner og TV-overføringer til en rekke land. En enorm markedsføring av Vefsnaregionen som sportsfiskedestinasjon, oppsummerer Nerdal.
I 2017 videreføres sportsfiskefestivalen som det primære markedsføringsevent’en for Vefsnaregionen. Da er forhåpentligvis hele vassdraget åpnet for fiske etter laks og ørret.
Som en del av prosjektet ble det også arbeidet fram en egen visuell identitet for regionen. Betegnelsen «Vefsnaregionen», med tilhørende
logoer og designhåndbok, brukes i dag i alle sammenhenger der de tre kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn omtales i samme åndedrag.
– Vefsna er etablert som en internasjonal merkevare innen sportsfiske – spesielt i fluefiskemiljøer, sier Nerdal.
Varige kontakter rigger for mer samarbeid
Gjennom prosjektet har aktørene utviklet et omfattende nettverk i forvaltning, fagmiljøer og sportsfiskemiljøer i inn og utland. Posisjonen som kompetansesenter innen forvaltning og kultivering vil sammen med et etablert markedsføringsnettverk være av stor betydning i den videre satsingen på fisketurisme.
Nerdal viser også til tidligere års prosjektsamarbeid som bakgrunn for riggingen av nok et Interreg-prosjekt med deltakelse fra regionen. «Retrout 2» skal gi forvaltning, kommuner og rettighetshavere et solid beslutningsgrunnlag i forvaltningen av sine fiskebestander. Prosjektet tar opp i seg problemstillinger knyttet til sportsfiske, akvakultur, sjøfiske og vei- og vannkraftutbygging.
– I forlengelsen av disse målene ligger også en målsetting om at området utnytter potensialet som sportsfiskedestinasjon gjennom å tilby bedre fiske, forklarer Nerdal.
[faktaboks tittel=»Vefsna» plassering=»ingen»]
Vefsna (sørsamisk: Vaapstenjeanoe) har sitt utspring i Børgefjell og i grensefjellene mellom Norge og Sverige. Den 163 kilometer lange elva renner gjennom kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn og passerer Mosjøen før den renner ut i Vefsnfjorden. Nedbørsfeltet omfatter 4231 km2, mens middelvannføringen ved munningen er 207 m3/s. I tillegg til hovedelva Vefsna omfatter vassdraget et stort antall sideelver.
Deler av Vefsnvassdraget ble på midten av 1970-tallet infisert av lakseparasitten Gyrodactylus Salaris. I 2011 ble det iverksatt rotenonbehandling av de rammede delene av vassdraget.
Kilde: Wikipedia
[/faktaboks]