Det startet som et lite Interreg-samarbeid mellom Arbeidskontoret i Hedmark (NAV Hedmark) og Arbetsförmedlingen i Värmland i 1997. Målet var å skaffe nok arbeidsfolk til vår hovedflyplass på Gardermoen, som åpnet 8. oktober året etter.
18 år senere, er Grensetjänsten på Morokulien blitt til Grensetjänsten Norge-Sverige. Det fysiske infosenteret strekker seg fysisk over Riksgrensen, og håndterer hver måned flere tusen spørsmål knyttet til å flytte, jobbe eller drive næring i nabolandet. De åtte ansatte er på mange måter den moderne tids grenselos, og gir veiledning til både privatpersoner, bedrifter og myndigheter i begge land.
1.700 spørsmål i måneden
Bare i årets første åtte måneder, har Grensetjänsten besvart 12.941 henvendelser på epost, telefon eller fra personer som besøker infosenteret. Hvert tredje oppslag på www.grensetjansten.com gjelder jobb i nabolandet, mens 20 prosent leter etter informasjon for bedrifter. Ifølge Trond Erik Grundt, som har vært sjefslos siden etableringen, er det vanskelig for både privatpersoner og bedrifter å stille de riktige spørsmålene.
– Det å jobbe eller flytte næringsaktivitet over grensen, innebærer mer enn de fleste har forutsetning til å vite. Derfor spør vi de som henvender seg til oss: Skal vi gi deg svar på det du spør om, eller svar på det du trenger å vite? sier Grundt.
Fra prosjekt til fastlos
– Det første prosjektet avslørte raskt at EØS-tesen om at «det finns ingen grenser» var feil. Å flytte folk, maskiner og næringsaktivitet over grensene, krevde mer myndighetssamarbeid enn bare Aetatene. Det ble raskt spørsmål om skatt, trygd, toll og tull, forteller Trond Erik Grundt, som den dag i dag leder grenselosene på Morokulien.
I 2002 utvidet Grensetjänsten samarbeidet til flere myndigheter og etater, også denne gang med samfinansiering gjennom Interreg-programmene. Fra 2005 har Grensetjänsten vært en fast samarbeidstjeneste, og driftes i dag av Nordisk ministerråd, NAV og Arbetsförmedlingen, Arbeids- og sosialdepartementet, svensk UD og et 30-talls samarbeidspartnere. Grensetjänstens nettverk består blant annet av spesialister hos myndigheter på begge sider av grensen. Samarbeidet med disse er uvurderlig i «produktet» Grensetjänsten.
Har endret regelverk
I dag har det aktive informasjonsarbeidet blitt viktigere for Grensetjänsten enn den tidligere hovedoppgaven, formidling av jobber. Medarbeiderne er konstant på veien med «skattedager» og «trygdedager» for både bedrifter, etater og myndigheter.
– Dessuten har vi og alle våre samarbeidspartnere i et eget Grenseråd, hvor målet er å løse grensehindre. Ett hinder som er løst i hele EØS-området, er knyttet til ansatte i bedrifter som går konkurs. Nå kan også utenlandske ansatte ha rett til forskuttering av lønnsgarantien/dagpenger ved konkurs, sier Grundt.
