Samarbeid styrker kunnskapen om våre verdifulle grensevassdrag

Hvordan forvalter man elver og innsjøer som deles av to land – og påvirkes av et tredje? I Interreg Aurora-prosjektet OPreWa – Our Precious Transboundary Waters – har Norge og Finland samlet og sammenstilt data, utviklet felles metoder og styrket beredskapen mot spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Pasvik-, Neiden- og Tana-vassdragene. Resultatet er et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag, nye verktøy for forvaltning og et tettere samarbeid over grensene.

Et felles kunnskapsløft for felles vassdrag

Når land deler vannressurser, deler de også miljøutfordringene. OPreWa prosjektet ble etablert for å gi et oppdatert og mer samlet bilde av miljøtilstanden i Pasvik, Neiden og Tana – og for å utvikle felles løsninger.

Prosjektet bygger på anbefalinger fra Den norsk-finske grensevassdragskommisjonen og svarer på et tydelig ønske fra innbyggere og lokale aktører om mer kunnskap om tilstanden i grensevassdragene.

Gjennom feltstudier, laboratorieanalyser, workshops og harmonisering av metoder har prosjektpartnerne samlet inn og sammenstilt resultater innen fire sentrale arbeidsområder. Flere av leveransene vil bestå lenge etter at prosjektperioden avsluttes.

Prosjektet støttes av Interreg Aurora og norsk prosjekteier er Statsforvalteren i Troms og Finnmark (SFTF).

Prosjektet er utpekt som en «Operation of Strategic Importance» av Interreg Aurora-programmet. Det betyr at prosjektet vurderes å gi et betydelig bidrag til målene i programmet.

Pasvikelva: Et historisk nullpunkt etter over 80 år med utslipp

Stengingen av smelteverket i Nikel by i Russland i 2020 ga en unik mulighet: etter mange tiårs utslipp av store mengder svoveldioksid og tungmetaller, kan man nå for første gang på over 80 år følge med på utviklingen og hvordan vassdragsmiljøet restituerer seg i Pasvikelva uten pågående industrielle utslipp.

Prosjektet har tatt sedimentkjerner fra elvebunnen både oppstrøms og nedstrøms Nikel. Lagene i sedimentene fungerer som en historiebok over forurensning. Analyser av tungmetaller i vann, fisk og sedimenter gir nå et tydelig referansepunkt for videre overvåking.

Parallelt er mose brukt som biologisk indikator for luftbåren forurensning. Foreløpige resultater viser at nikkelnivåene i utsatte områder har falt med rundt 90 prosent siden 2020. Dette gir et konkret bilde av miljøforbedring etter stans i utslippene.

Alle funn samles nå i en felles miljøstatusrapport for området.

Ny genetisk kunnskap om storørret i Pasvik og laks i Neiden

I Pasvik–Enare-området har kraftverksdammer brutt den naturlige genflyten hos storørret. Prosjektet har derfor utviklet og harmonisert moderne genetiske analysemetoder på tvers av landegrensen. Ved hjelp av mikrosatellittanalyser og SNP-baserte verktøy kartlegges genetisk mangfold, bestandsstruktur og tilpasningsegenskaper. Resultatene gir et mer presist grunnlag for bærekraftig forvaltning og innspill til framtidige kultiveringsprogrammer.

I Neidenvassdraget er det gjennomført feltarbeid i Gallokelva, den siste sideelva som manglet felles gytebestandsmål for laks. Dermed er hele vassdraget nå inkludert i en samlet norsk-finsk bestandsvurdering.

Et av prosjektets viktigste varige resultater er den åpne, kartbaserte Neiden-laksedatabasen, som samler forskningsdata fra begge sider av grensen. Databasen brukes i den årlige finsk-norske bestandsstatusvurderingen og gir et solid kunnskapsgrunnlag for forvaltning og forskning i begge land.

Styrket beredskap mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris

Gyrodactylus salaris er en av de største truslene mot atlantisk laks i Nord-Norge og Finland. En eventuell spredning til Tana- og Neidenvassdragene får meget alvorlige konsekvenser for både de unike laksebestandene, økosystemer og lokalsamfunn.

OPreWa-prosjektet har videreutviklet og testet et miljøDNA-basert system for tidlig oppdagelse av parasitten. Samtidig er det utarbeidet både nasjonale planer og et felles finsk-norsk sammendrag, sk. Roof-plan, i beredskapsplanen med harmoniserte tiltak og prosedyrer.

Gjennom målrettet informasjonsarbeid rettet mot fiskere og naturbrukere er bevisstheten om smitterisiko styrket. Resultatet er bedre forebygging – og raskere respons dersom smitte oppdages.

Varige resultater for framtidig forvaltning

OPreWa-prosjektet har gitt et mer helhetlig bilde av miljøtilstanden i grensevassdragene og etablert felles metoder for overvåking og analyse. Prosjektet har styrket samarbeidet mellom kommuner, forskningsmiljøer og myndigheter i Norge og Finland.

Resultatene brukes allerede i forvaltning, statusvurderinger og beredskapsplaner. Databaser, rapporter og harmoniserte metoder vil fortsette å danne grunnlag for beslutninger også etter at prosjektet avsluttes.

Les mer om prosjektet i vår prosjektbank.

Om prosjektet OPreWa – Our Precious Transboundary Waters

Prosjektet gjennomføres i regi av Interreg Aurora-programmet. Partnerne samarbeider på tvers av Norge og Finland i tett dialog med regionale og nasjonale myndigheter. Prosjektet er igangsatt etter initiativ fra Den norsk-finske grensevassdragskommisjonen.

I Finland er følgende partnere i prosjektet:

• Luonnonvarakeskus (Luke)
• Ruokavirasto (finsk matttilsyn)

På norsk side er partnerne disse:

• Klima- og miljøinstituttet NILU
• Akvaplan-niva
• Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
• Norsk institutt for naturforskning (NINA)
• Veterinærinstituttet (NVI)

Kontakter