Kan en drittpakke øke matproduksjonen? – Sirkulære synergier mellom land og vann

Norsk fiskeslam kan gi mer bærekraftig matproduksjon både på sjø og land. I prosjektet Sirkulære synergier mellom land og vann undersøker norske og svenske partnere hvordan store mengder næringsrike reststrømmer kan brukes i nye verdikjeder som styrker selvforsyningen i Nordens Grønne Belte.

Artikkelen er skrevet av Torkil Marsdal Hanssen – PKOM AS

Norsk havbruksnæring produserer nok slam til å erstatte energikrevende kunstgjødsel i landbruks- og skognæringene i Nordens Grønne Belte.

Kan vi etablere grenseoverskridende verdikjeder som ivaretar hensyn som mattrygghet og smittevern, kan vi redusere klimafotavtrykket og øke matproduksjonen i hele regionen, sier Halvor Mortensen i Val FoU og norsk prosjektleder for Sirkulære synergier.

Ressurser på avveie?

Mortensen leder den norske delen av Interreg-prosjektet Cirkulära synergier mellan land – och vatten. Prosjekteier Namdal regionråd og et bredt partnerskap jobber for økt selvforsyning gjennom bedre utnyttelse av regionens bio- og energiressurser, blant annet fra havbruksnæringen. Fiskeslam er rikt på energi, mineraler og næringsstoffer som nitrogen og fosfor. Forskere har beregnet at norske oppdrettsanlegg slipper 14.000 tonn fosfor i havet hvert år. Samtidig må norsk jordbruk tilføres rundt 21.000 tonn.

Kobler store bioindustrier

I Trøndelag tilrettelegger Nærøysund kommune for at Kråkøya biopark og energihub skal bli en av verdens grønneste industriparker. Sentralt står storskala landbasert oppdrett i industriell symbiose med ny slamindustri. Nylig inviterte Interreg-prosjektet trønderske industriaktører med til svenske Sotenäs kommune, som allerede skaper symbiotiske resultater på reststrømmer fra sjømatindustrien i Kungshamn.

Sammen med våre industrietablerere har vi satt fart på teknologidesign og forretningsutvikling. Her fra Kungshamn tar jeg med meg de mulighetene som ligger i avfallshåndteringen, og som renovasjonsselskapet Rena Hav på forbilledlig vis demonstrerer, sier Lars Fr. Mørch, daglig leder i Kråkøya Eiendom, selskapet som tilrettelegger for industrielle symbioser på 1000 mål store industriområdet.

Ser at det går an

I Kråkøya biopark blir selskapet Aquaressurs parallellen til svenske Rena Hav. Daglig leder Bjørn Ola Holm utvikler storskala oppsamling og bruk av slam fra norsk laksenæring.

Vi har fått innsikt i tekniske løsninger og driftserfaringer på noe vi ønsker å gjøre i langt større skala, og et godt eksempel på hvordan bioavfall fra sjømatindustrien kan anvendes både i landbruket og til ny energiproduksjon, konkluderer Holm.

Enormt ressursgrunnlag

Som ledd i utviklingen av grenseoverskridende verdikjeder, skal Interreg-prosjektet avklare regelverket i Norge, Sverige og EU knyttet til bruk av fiskeslam og blodvann. Val skoler og Torsta naturbruksgymnasium skal teste ut om biokull laget av salt fiskeslam egner seg til jordbruksformål i Trøndelag og Jämtland.

Prosjektet fortsetter også kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom norske og svenske bioindustriaktører. De ønsker å identifisere og konkretisere flere sirkulære samarbeidsmuligheter rundt de enorme reststrømmene fra hav-, skog- og landbruksnæringene i Nordens Grønne Belte.

Vi har fått innsikt i tekniske løsninger og driftserfaringer på noe vi ønsker å gjøre i langt større skala, sier daglig leder Bjørn Ola Holm i Aquaressurs.

• Du kan lese mer om prosjektet i vår prosjektbank: Cirkulära synergier – Interreg.no

Kontakter