Økt produsentansvar for fiskeriutstyr av plast gir hodebry

Nytt EU-direktiv (EPR) skal gi økt produsentansvar for å forebygge og redusere miljøpåvirkningen fra maritime produkter. Direktivet skal også bidra til en sirkulær økonomi. Dette ble drøftet under prosjektet CIRCNETS første seminar på NTNU i Ålesund. Prosjektet vil blant annet bidra til bedre håndtering av utrangert fiskeutstyr i Norge.

Sunnmørsbyen Ålesund er en by med en sterk marin kultur. Byen er kjent for sin fiskerinæring som er en av de mest bærekraftige i verden. Med dette som bakteppe arrangerte NTNU og prosjektet CIRCNETS et internasjonalt seminar i mai om sirkulær økonomi av fiskeredskaper i Ålesund. Arrangementet tiltrakk seg deltakere fra Finland, Sverige, Irland og Island. Prosjektet CIRCNETS mottar finansiering fra Interreg Nordlig Periferi og Arktis.

Startskuddet

Deltakerne er eksperter som jobber med ulike aspekter av sirkulær økonomi av fiskeredskaper. Disse støtter opp om Miljødirektoratets intensjon, men stilte spørsmål rundt kostnadsbildet forslaget vil medføre.

Blant bidragsholdere som holdt presentasjoner var; fra NTNU ved Annik M. Fet, Universitet i Oulu ved Niko Hanninen (prosjektleder), Attvin ved Øystein P. Solevåg, Hampidjan AS ved Georg Haney; Selstad AS ved Marharyta Kryva og Oceanize ved Maliheh Salimi.

Siv Marina Flø Grimstad fra NTNU i Ålesund ledet arrangementet. Hun er norsk prosjektleder for CIRCNETS og arbeidspakkeleder for WP3; Implementering av utvidet produsentansvar (EPR) for fiskeredskap ved slutten av levetiden (EOL) i NPA-landene.

Myndighetenes virkemidler må være effektive. Vi håper gjennom CIRCNETS å kunne påvirke, slik at både de som avhender og de som håndterer fiskeutstyret videre, velger den mest bærekraftige måten. Det er viktig at de ikke alltid velger den billigste og minst bærekraftige måten, nemlig deponi, forklarer Grimstad.

Hele prosjektet koordineres fra Finland og University of Oulu. Internasjonal koordinator er Niko Hanninen. Les mer om prosjektet CIRCNETS.

Arrangementet var det første av mange kommende CIRCNETS-seminarer. I tillegg til Interreg-midler ble det også sponset av EU-initiativet EMD (European Maritime Day in my country). Deltakerne inkluderte representanter for fiskeredskapsprodusenter og selskaper som samler og bruker resirkulert plast fra fiskeredskaper. I tillegg deltok gjenvinningsbransjen samt forskere og studenter som jobber med disse spørsmålene.

EPR direktivet, hvordan vi kan forhindre marin plastforurensning og skjebnen til utrangerte fiskeredskaper var blant tematene som ble drøftet. Hvordan vi kan bli mer ressurseffektive og resirkulere disse materialene var også tema på konferansen.

Mye på plass

Industrien har mye på plass allerede i forhold til innsamling, sortering og resirkulering. Innføringen av produsentansvaret for fiskeriutstyr i Norge, vil med Miljødirektoratets forslag føre til at produsenter av fiskeutstyr som inneholder plast vil få unødvendige økte kostnader, mente Marit Bærøe fra Sjømat Norge.

Ifølge Sjømat Norge så skyldes de største kostnadene krav om kostnadsdekning av separat innsamling av kassert fiskeutstyr. Dette utstyret inneholder plast, og etterfølgende transport og behandling.

Foreslår pant på fiskeriutstyr

Fiskerne selv stilte også kritiske spørsmål rundt innføringen. Maria Pettersvik Arvnes fra Fiskarlaget, påpekte på sin side at økte kostnader ved et utvidet produsentansvar vil ramme kundene. Det vil si fiskerne. Det vil medføre en risiko for at det blir mer import av billig fiskeutstyr fra utenfor EU.

Spørsmålet vil da bli hvem som skal ta kostnadene for dette utstyret og at det kan bli et samfunnsproblem.

Under workshopen, som var sammensatt av ulike representanter fra hele verdikjeden, var det ulikt syn på forslaget til Miljødirektoratet. Representanter fra resirkuleringsbransjen mener løsningen bør være at fiskeriutstyr bør bli dyrere. En løsning kan være å innføre en panteordning på produktene.

Avfall med verdi

Representtanter for resirkuleringsbransjen påpekte også at det bør bli lagt et gebyr på importert fiskeutstyr utenfra EU. Dette for å dekke inn kostnadene ved å håndtere dette når det er utslitt. Ikke minst må myndighetene gjøre noe med insentivene for å resirkulere og gjenbruke fiskeutstyr.

Ved å gi utslitt fiskeriutstyr en verdi, vil ikke bli «mistet» eller håndtert feil i så stor grad som i dag, argumenterte representanter fra gjenvinningsbransjen.

Mørenot, som er eid av Hampidjan, er samarbeidspartner i prosjektet. De er lokalisert på Sunnmøre med anlegg langs hele kysten, og produsent av teknologi og utstyr til fiskeribransjen. Det var derfor naturlig for deltakerne å avlegge konsernet et besøk.

Samarbeider godt

Vi hadde en omvisning av lokasjonen vår på Gangstøvika på produksjonslokalet hvor vi viste forskerne hva vi driver på med der. Her hadde vi mange interessante diskusjoner om sirkularitet, bærekraft og fiskeriutstyr. Vi har samarbeidet en del med NTNU i Ålesund tidligere, forteller Marthe Amundsen Brodahl, direktør for bærekraft ved Hampidjan.

Håpet er at vi har blitt en god samarbeidspartner. Så har vi også et stort fokus på nettopp resirkulering og sirkulære verdikjeder. Vi forsøker å resirkulere mest mulig av fiskeriutstyret vårt, avslutter Brodahl.

Informasjon om kommende CIRCNETS seminarer finner du her.

Artikkelen er først publisert på NTNYs nettsted Økt produsentansvar gir hodebry – NTNU Nyheter og senere bearbeidet for Interreg.no

Partnere i CIRCNETS

University of Oulu, Finland (lead partner)

NTNU, Norge

Western Development Commission, Irland

National University of Ireland Galway

MarEco, Island

Municipality of Sotenäs, Sverige

Kontakt