Sjøkrepsen er økonomisk sett en av de viktigste ressursene i det kommersielle fiskeriet i Kattegat-Skagerrak (KASK)-området. Den samlede samfunnsøkonomiske verdien av sjøkrepsen er mye større enn førstehåndsverdien, da mye av landingene leveres direkte til den lokale fiskeindustrien eller selges i nærområdet.
Sjøkrepsen fanges hovedsaklig i bunntrålfiskeriet (95 % av de totale landinger), hvor også forskjellige arter fisk, som torsk, inngår. I Norge tas mye av sjøkrepsen i reketrål. Langs den svenske og norske kysten foregår det også et teinefiske etter sjøkreps, med både kommersielle og private aktører.
Ny kunnskap
Fisket står nå ovenfor nye krav fra både marked og forvaltning. I prosjektet «Bærekraftig sjøkrepsfiske»har forskere fra Norge, Sverige og Danmark arbeidet for å optimere utnyttelsesgraden av sjøkrepsbestanden i KASK-området, samtidig som man har tatt hensyn til en økosystembasert forvaltning. Forskere, fiskere og representanter fra industrien har i løpet av prosjektperioden utvekslet erfaringer om de nasjonale fiskeriene, regler og biologiske og økologiske faktorer som kan påvirke fisket. Gjennom bioøkonomiske modeller har man undersøkt mulige konsekvenser ved forskjellige forvaltningsregimer.
Deltakerne har også gjennomført praktisk testing og utvikling av utrustning for å øke selektiviteten og minske påvirkningen på havbunnen.
Erfaringene fra prosjektet presenteres i en avsluttende workshop som går av stabelen i Hirtshals 14. november. Blant de inviterte er representanter fra fiskeriindustrien, fiskere og forvaltere fra Norge, Sverige og Danmark.