I snart 20 år har Norge vært en del av Interreg-samarbeidet. I løpet av denne perioden har samarbeidet blitt en viktig del av den norske regional- og europapolitikken, mener statssekretær Jardar Jensen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).
– Interreg er EUs viktigste instrument for å fremme internasjonalt regionalpolitisk samarbeid på tvers av landegrensene, både internt i EU og med EØS/EFTA-landene. Interreg er gjennom snart 20 år blitt en integrert del av norsk regionalpolitikk. Gjennom prosjekter på tvers av landegrensene bidrar Interreg til å løse oppgaver som krever medvirkning fra flere land, sier Jensen.
Norge og EU har felles mål
Statssekretæren understreker at dagens regjering har fokus på internasjonale relasjoner, og at regjeringen i fjor høst utnevnte historiens første norske minister for å ivareta relasjonen til EU. Interreg er i denne sammenhengen et viktig strategisk verktøy.
– Internasjonalt arbeid, blant annet innenfor regionalpolitikken, er en viktig del av regjeringens politikk. En proaktiv politikk overfor EU og innenfor EØS-avtalen er viktig for å ivareta og fremme norske interesser. Aktiv deltakelse på de viktigste europeiske arenaene sikrer at vår stemme blir hørt, sier Jensen.
Ifølge Jensen er Norge helt på linje med EU når det gjelder de overordnede målsetningene med Interreg-programmene, blant annet fokuset på en bærekraftig og balansert utvikling, og med en tydelig strategisk profil.
– Regjeringen vil legge til rette for vekst i hele Norge, styrke vekstkraften, og gi grunnlag for gode vilkår i alle deler av landet. Det viktigste for å sikre vekstkraftige regioner er et næringsliv som er i stand til å ta vare på og skape nye lønnsomme arbeidsplasser. Jeg registrerer med glede EUs forankring av Interreg-programmene i 2020-strategien om vekst og sysselsetting. Dermed er innovasjon og entreprenørskap gitt høy prioritet. Jeg registrerer at private bedrifter er mer i fokus og kan delta som likeverdige partnere i prosjekter. Verdiskaping og innovasjon er i tråd med prioriteringene innen norsk regionalpolitikk.
LES MER: Europa 2020 – EUs vekstrategi
Spissing av tema og fokus på resultater
– For meg og KMD er det særlig viktig å ha fokus på privat sektor, spesielt små- og mellomstore bedrifter. Vi trenger enda sterkere involvering av private bedrifter i prosjektene. Vi ser frem til mer investeringer og synlige resultater. Dette synspunktet er jeg glad at også andre land og EU-kommisjonen deler med meg, sier Jensen, som er tilfreds med en sterkere tematisk konsentrasjon i den nye programperioden.
LES MER: Interreg blir enklere for bedrifter
– Hvilke resultater fra Interreg har så langt vært de viktigste for Norge?
– Interreg har styrket det nordiske samarbeidet innenfor regionalpolitikken og nærområdesamarbeidet mellom våre naboer i Østersjø- og Nordsjøregionene og i nordområdene, herunder samarbeidet med Nordvest-Russland. I særlig grad gjelder dette samarbeid mellom regioner/fylker, men også mellom kommuner og lokalsamfunn samt forsknings- og universitetsmiljøer. Interreg bidrar også til å utvikle det regionale partnerskapet mellom offentlig- og privat sektor, og med partene i arbeidslivet. Interessant er det også å registrere at Interreg ikke bare har styrket samarbeidet over landegrensene, men også har styrket politisk og administrativt samarbeid mellom fylker og regioner internt i Norge, sier Jensen.
Dyrker samarbeidstanken
Statssekretæren peker på entreprenøskapstanken for å illustrere hva som kjennetegner et godt Interreg-prosjekt.
– Prosjekter som bygger på samarbeid med utdanningssystemet, og samarbeid skole, arbeids- og næringsliv. Dette skal bidra til å skape en entreprenørskapskultur i hele utdanningsløpet, fra små barn til høgskolestudenter, i grenseregionene.
– Et annet prosjekt er UNISKA universitet, der målet har vært å drive og videreutvikle et interregionalt universitetsnettverk som styrker og synliggjør regionens attraktivitet og konkurransekraft gjennom grenseoverskridende samarbeid innenfor utdanning og forskning.
– Har norske aktører mest å lære av europeiske samarbeidspartnere, eller er norske aktører ensidig eksportør av kunnskap?
– Her er svaret veldig enkelt! Vi bidrar med kunnskap, kompetanse og erfaring og vi mottar kunnskap, kompetanse og erfaring fra våre europeiske samarbeidspartnere enten de kommer fra Sverige, Frankrike, Romania eller andre land. Det er det samarbeid handler om. Gi og motta og bygge videre på det som er best, mest nyttig og som har mest overføringsverdi til de problemstillingene en arbeider med hjemme. Når folk møtes og jobber sammen om felles utfordringer utvikles tillit og relasjoner. Det gir grobunn for utvikling av ny og felles kunnskap, nye ideer og enda bedre resultater.
Krevende rutiner
Selv om det er varslet forenklinger i Interreg V, mener Jensen at Interreg-deltagelse fortsatt kan være en krevende øvelse for prosjektpartnere og andre deltakere.
– Det er fortsatt slik at det er komplisert og tidkrevende å delta i prosjekter, rapporterings- og kontrollrutinene er krevende. Dette er sannsynligvis den største utfordringen for neste periode dersom en skal lykkes med å få med flere private bedrifter. Stikkordet er kanskje fleksibilitet i gjennomføringene uten at det skaper problemer i forhold til å sikre økonomisk kontroll med bruken av midlene, avslutter Jensen.
PS: Vil du vite mer om Norges deltagelse i EUs territorielle samarbeid? Da kan du ta turen videre til vår faktaside om Interreg.