Fra bønder og matprodusenter i Østersjø-regionen til restauranter, grossister og butikker nær deg: Slik kan enda flere kan få muligheten til å nyte kortreist lokalmat – hver dag.
Lokale matprodusenter og bønder i landene rundt Østersjøen er hovedsakelig små familiebedrifter, som tradisjonelt har solgt matvarene sine ansikt til ansikt til kjøpere. Mange steder har man etablert lokale matnettverk for å samarbeide om distribusjon, markedsføring og informasjonsutveksling, slik at flere skal få tilgang til kortreist lokalmat.
For å forsterke dette arbeidet ble Baltic Sea Food-initiativet (en del av Østersjø-programmet) etablert i oktober 2017. Initiativet har som mål å bistå bøndene og matprodusentene med å opprette distribusjonsnettverk, og omfatter i dag fjorten partnere i de ti landene rundt Østersjøen: Danmark, Estland, Finland, Latvia, Litauen, Norge, Polen, Russland, Sverige og Tyskland
Internasjonalt lokalmatslag
Norges representant i prosjektet er HANEN, næringsorganisasjonen for norske virksomheter innen bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske. HANEN har utviklet et steg-for-steg-program for hvordan man på en effektiv måte kan bygge solide, lokale matnettverk:
– Vi har lært mye av de tretten andre deltakerne i prosjektet. Det har vært svært nyttig å se hvor mye man kan få til gjennom å dele erfaringer i et internasjonalt samarbeidsprosjekt, forteller Jan Tjosås, som er HANENs representant i prosjektet.
Selv om enkelte faktorer slik som nærhet til en større by er med på å avgjøre hvilken tilnærming som anbefales i modellen, står ideen om markedsføring gjennom unik historiefortelling og økt samarbeid med andre lokalmatleverandører sentralt. Slik skal man sikre at sultne turister på jakt etter en unik matopplevelse, samt landsmenn med nese for kvalitet, får tilgang til de fantastiske produktene som regionen har å by på.
I rapporten som samarbeidet vil legge frem i mars, pekes det på suksesshistorier fra ulike land. Fra partnerlandene er Tjosås særlig imponert over svenske Bondens Skafferi.
– De har funnet en veldig god modell som lar 150 bønder levere mat til restauranter over hele Skåne. Det er mye å lære fra Skafferiet, men vi må også passe på å løfte dette opp på et nasjonalt, og deretter internasjonalt, nivå, sier Tjosås, som trekker frem Rørosmat som den viktigste enkeltbidragsyteren fra Norge.
Behov for digitalisering
Tjosås forteller at mye av distribusjonen av lokalmat fremdeles foregår på «gamlemåten»: Sluttkunder ringer bøndene og spør om priser og lagerstatus, og fakturering spiser tid. Han mener mange dører vil åpne seg dersom man får utviklet en dataløsning som er rimelig nok for små foretak å kjøpe inn.
– I tillegg til pilotprosjekter som kan implementere forretningsmodellen er digitalisering et fokusområde som vi vil satse på dersom partnerskapet vil jobbe videre med et nytt prosjekt, sier han.
Til høsten kan det bli mulig med nettopp et nytt prosjekt med fokus på lokalmat, denne gangen med status som flaggskipprosjekt under Østersjø-strategien. Disse prosjektene skal vise fremgangen til et samarbeid, gjerne gjennom piloter som gjør planer til handling.
Tenke globalt, spise lokalt
Tjosås legger ikke skjul på at den pågående koronapandemien har påvirket prosjektet.
– Vi hadde gledet oss til å ønske de internasjonale partnerne våre velkommen til Rørosmat, som er en suksesshistorie verdt å dele. Alt kan ikke gjøres via Teams. Skal man måle implementeringen av løsningene forretningsmodellen foreslår, må man eventuelt ta opp tråden etter hvert som samfunnet åpner seg igjen, sier han.
Likevel har både HANEN og Tjosås en klar oppfatning om at prosjektdeltakerne har sperret opp øynene for potensialet et slikt internasjonalt samarbeid bærer i seg.
– Det handler om å tenke globalt og å spise lokalt. Internasjonalt samarbeid gir en ny dimensjon for arbeidet med å styrke lokalmatens rolle, det er da man finner de beste løsningene, avslutter Tjosås.
HER kan du lære mer om Baltic Sea Food-initiativet.