Fra stengt grense til varig samarbeid: Integrert grenseregion viser vei

Da pandemien stengte grensen, ble hverdagen snudd på hodet for bedrifter, pendlere og lokalsamfunn. Med støtte fra Interreg Sverige–Norge har prosjektet Integrert grenseregion omsatt erfaringene til konkrete løsninger: bedre samarbeid om trafikken på Svinesund, støtte til bedrifter, færre grensehindre og en felles agenda for framtidige kriser.

Prosjektet ble gjennomført fra 2022 til 2025 med støtte fra Interreg Sverige–Norge. Målet var å styrke konkurransekraften, tilliten og beredskapen i den norsk-svenske grenseregionen.

Utgangspunktet var alvorlig. Under pandemien var grensen mellom Norge og Sverige stengt eller påvirket av restriksjoner i 681 dager. Bedrifter mistet kunder og ansatte, arbeidspendlere fikk problemer med å komme på jobb, og mennesker som var vant til å leve på begge sider av grensen, ble skilt fra hverandre.

Integrert grenseregion skulle bidra til at regionen står bedre rustet neste gang en krise rammer.

Bedrifter fikk hjelp til å finne veien over grensen

Forskjeller i skatteregler, toll, finansiering og offentlige støtteordninger kan gjøre det krevende for små og mellomstore bedrifter (SMB-er) å etablere seg eller samarbeide på tvers av grensen.

Prosjektet arrangerte derfor forretningsseminarer i Oslo og Göteborg i 2023, 2024 og 2025. Her fikk bedriftene praktisk veiledning om blant annet eksport, etablering, skatteregler og utsending av ansatte. Seminarene nådde 151 unike bedrifter.

Prosjektet undersøkte også hvorfor nasjonale finansieringsordninger kan hindre bedrifter i å bruke testarenaer og fagmiljøer i nabolandet. Arbeidet resulterte i en rapport med konkrete forslag til hvordan Norge og Sverige kan gjøre innovasjonsmiljøene mer tilgjengelige på tvers av grensen.

Bedre tilgang til kunnskap, testarenaer og samarbeidspartnere kan gjøre det lettere for mindre bedrifter å utvikle og prøve ut nye produkter. Det kan igjen styrke innovasjonsevnen og skape nye forretningsmuligheter i grenseregionen.

Samarbeid ga bedre flyt på Svinesund

Lange lastebilkøer ved Svinesund gir høyere transportkostnader, forsinkelser og farlige trafikksituasjoner. Køene har tidvis vært mellom to og tre kilometer lange.

Gjennom prosjektet samlet myndigheter, transportnæringen og andre berørte aktører seg i en egen samarbeidsgruppe. Gruppen har arbeidet med trafikkflyten og tollbehandlingen på begge sider av grensen. Göteborgs Hamn har også deltatt for å synliggjøre hvilken betydning en effektiv grensepassering har for handelen mellom Norge og Sverige.

Samarbeidet har ført til forbedringer, blant annet ble et forbikjøringsforbud som bidro til køproblemer, opphevet. Samtidig understreker sluttrapporten at køene ikke er borte, og at samarbeidsgruppen derfor fortsetter arbeidet.

Prosjektet har også kartlagt grensehindre for marine næringer og løftet behovet for mer samordnede regler. Innen bygg og anlegg har prosjektet satt forskjellene mellom nordiske byggeregler på dagsordenen. Mer harmoniserte regler kan redusere kostnader og gjøre det lettere for bedrifter å arbeide i flere nordiske land.

Erfaringene fra pandemien blir brukt i ny beredskap

Pandemien viste at nasjonale krisetiltak kan få store og utilsiktede følger i områder der arbeidsliv, tjenester og familier er tett knyttet sammen over en landegrense.

Prosjektet har derfor samlet politikere, myndigheter, nødetater, forskere og andre fagmiljøer for å diskutere hvordan framtidige kriser bør håndteres. En studietur langs grensen ga brann- og beredskapsledere anledning til å lære av eksisterende samarbeid mellom Innlandet og Värmland.

Prosjektet utarbeidet også en kravliste med 12 forslag til tiltak som kan redusere risikoen for at en ny krise splitter grenseregionene. I tillegg har sju norsk-svenske grensekomiteer sluttet seg til en felles reformagenda.

Agendaen skal brukes i det videre påvirkningsarbeidet overfor nasjonale myndigheter. Målet er blant annet bedre samordnet beredskap, smidigere grensepasseringer og mer likeverdige vilkår for bedrifter og innbyggere.

Resultatene skal leve videre

Grensehindre forsvinner sjelden når én rapport er ferdig. Mange løsninger krever endringer i regelverk, prioriteringer hos myndighetene og politiske beslutninger på nasjonalt eller nordisk nivå.

Derfor er det viktig at prosjektet ikke bare har kartlagt problemer. Det har også etablert samarbeidsgrupper, samlet ansvarlige myndigheter og utarbeidet forslag som kan brukes i det videre arbeidet.

Samarbeidsgruppen for trafikken ved Svinesund fortsetter. Reformagendaen gir grensekomiteene en felles retning, mens rapportene om innovasjon, byggeregler og marine næringer gir beslutningstakere et konkret kunnskapsgrunnlag.

Slik kan resultatene fra Integrert grenseregion gi ringvirkninger lenge etter at prosjektet er avsluttet: mindre friksjon for bedriftene, tryggere transport, bedre kriseberedskap og en mer sammenhengende hverdag for mennesker som bor og arbeider på begge sider av grensen.

Les sluttrapporten og magasinet om Integrert grenseregion.

Om prosjektet

Integrert grenseregion ble gjennomført fra 1. juli 2022 til 30. juni 2025. Svinesundskommittén var svensk prosjekteier, mens Foreningen Svinesundskomiteen var norsk prosjekteier. Daværende Viken fylkeskommune og Västra Götalandsregionen deltok som prosjektpartnere. Prosjektet mottok finansiering fra Interreg Sverige–Norge og medfinansiering fra Viken fylkeskommune og Västra Götalandsregionen.

Du kan lese mer om prosjektet i vår prosjektbank:

Integrert grenseregion (IGR) – mot en mer robust og integrert grenseregion – Interreg.no

• 

  Integrert grenseregion IGR

Kontakter