City Blues gjør regnvann til en ressurs – og erfaringene kan brukes av flere byer

City Blues har utviklet en åpen modell som hjelper kommuner med å planlegge naturbasert overvannshåndtering. Med finansiering fra Interreg Østersjøprogrammet har Universitetet i Stavanger brukt erfaringene fra Nytorget til å vise hvem som bør involveres, når de bør delta og hvordan medvirkningen kan gjennomføres.

Når kraftig regn treffer en tett by, skal store vannmengder raskt finne veien mellom bygninger, veier og andre tette flater. Eldre avløpsrør har ikke alltid kapasitet til å ta imot alt vannet. Resultatet kan bli oversvømmelser, erosjon og forurenset avrenning til innsjøer og fjorder.

Regnbed, grønne områder og gjennomtrengelige flater kan holde tilbake og rense vannet. Samtidig kan de skape bedre byrom og gi mer plass til planter, dyr og mennesker.

Men en god teknisk løsning er ikke nok. Kommunen må også involvere innbyggere, næringsdrivende, grunneiere, planleggere og dem som senere skal drifte anlegget.

Det er denne menneskelige og organisatoriske siden Universitetet i Stavanger (UiS) har arbeidet med i City Blues.

Teknologien virker best når de rette menneskene deltar

City Blues samlet fem byer i Østersjøregionen: Tampere, Tartu, Malmö, Aarhus og Stavanger. Byene prøvde ut naturbaserte løsninger under ulike lokale forhold og delte erfaringene med hverandre.

Målet var ikke å utvikle én løsning som passer overalt. I stedet skulle prosjektet finne arbeidsmåter som kommuner kan tilpasse sine egne behov.

UiS hadde hovedansvaret for å samle og systematisere kunnskapen om medvirkning. Forskerne undersøkte hvem kommunene bør involvere i ulike deler av et prosjekt – fra tidlig planlegging og utforming til bygging, drift, overvåking og framtidig fornyelse.

Arbeidet viser at medvirkning bør starte før de viktigste valgene er tatt. Tidlig dialog kan avdekke lokale behov, bygge tillit og redusere risikoen for kostbare endringer senere.

Nytorget ga erfaringer fra virkeligheten

Nytorget ligger sentralt i Stavanger og har lenge vært preget av biler og parkering. Ombyggingen skal gi plass til regnbed, gjennomtrengelige flater og nye oppholdsarealer.

Stavanger kommune har hatt ansvaret for den fysiske utformingen og gjennomføringen. UiS brukte Nytorget som pilot og kunnskapsgrunnlag for arbeidet med medvirkning.

Forskerne intervjuet prosjektlederen for Nytorget og undersøkte hvordan kommunen hadde samarbeidet med blant andre innbyggere, ungdommer, næringsdrivende og ulike kommunale fagmiljøer.

Erfaringene viser hvorfor medvirkning må tilpasses prosjektfasen. Næringsdrivende kan for eksempel bidra med kunnskap om varelevering og uteservering, mens innbyggere kan synliggjøre behov for møteplasser, lek, kunst og grøntområder.

Det handler ikke bare om å informere. De som bruker og påvirkes av et område, kan bidra til at løsningen fungerer bedre i hverdagen.

Nytorget viser også hvordan klimatilpasning kan inngå i en større byutvikling. Regnvann skal håndteres samtidig som byen tar hensyn til kulturmiljø, mobilitet, næringsliv og behovet for attraktive møteplasser.

Erfaringer fra seks land ble samlet i Stavanger

I april 2025 arrangerte UiS en internasjonal workshop i Stavanger. Deltakere fra rundt ti organisasjoner i seks land delte erfaringer med medvirkning i naturbaserte prosjekter.

Deltakerne undersøkte hvordan involveringen bør variere gjennom prosjektets levetid. I noen faser holder det å informere eller innhente råd. Andre ganger kan det være nødvendig med tettere samarbeid eller reell medbestemmelse.

UiS samlet innspillene fra workshopen og erfaringene fra Nytorget i et rammeverk for medvirkning. Det beskriver blant annet:

• hvordan kommunen kan kartlegge berørte aktører
• når ulike grupper bør involveres
• hvilke former for deltakelse som passer i ulike prosjektfaser
• hvordan ansvar for drift og oppfølging kan avklares tidlig

Resultatet gir kommunene et bedre utgangspunkt for å organisere arbeidet. De slipper dermed å begynne helt på nytt hver gang de skal etablere et regnbed, en flompark eller en annen naturbasert løsning.

En åpen modell gjør resultatene tilgjengelige

Resultatene fra alle fem byene er samlet i den åpne, nettbaserte City Blues NBS Model. Modellen følger hele prosjektforløpet – fra finansiering og planlegging til gjennomføring, drift og overvåking.

Her kan kommuner finne prinsipper, eksempler og praktiske verktøy for naturbasert overvannshåndtering. UiS har levert delen om medvirkning og organisering.

Rammeverket understreker blant annet at kommunene bør involvere berørte aktører tidlig, gjøre nytten av overvannsløsningene synlig og avklare ansvar for drift før anlegget er ferdig.

Du kan lese mer om NBS modellen her: NBS model for urban stormwater management

City Blues ble avsluttet i oktober 2026, men resultatene skal leve videre. UiS skal formidle og prøve ut rammeverket videre i Interreg-prosjektet Symbioter. Dermed kan metoden testes og tilpasses flere kommuner i Norden og Østersjøregionen.

Om prosjektet

City Blues ble gjennomført fra november 2023 til oktober 2026. Prosjektet hadde et samlet budsjett på rundt 2,95 millioner euro og mottok finansiering fra Interreg Østersjøprogrammet.

Tampere by var hovedpartner. De øvrige prosjektpartnerne var Malmö stad, Tartu by, Aarhus kommune, Universitetet i Stavanger, Tallinn University of Technology og Berlin Centre of Competence for Water. Baltic Institute of Finland støttet Tampere i koordineringen av prosjektet, mens Stavanger kommune gjennomførte arbeidet med Nytorget.

Kontakter