S:t Olavsleden besøksnæring: Et grenseprosjekt som gir varige spor

Interreg-prosjektet S:t Olavsleden besøksnæring gjennom en felles kulturarv er avsluttet. Gjennom samarbeid på tvers av Norge og Sverige har prosjektet styrket en historisk pilegrimsled, økt aktiviteten langs ruta og etablert en varig forvaltningsmodell. Erfaringene viser hvordan kulturarv kan skape både lokal verdiskaping og en mer sammenkoblet grenseregion.

En felles historie – og et felles ansvar

Langs S:t Olavsleden har mennesker i århundrer vandret mot Trondheim. I dag er det ikke bare pilegrimer som følger sporene – også lokale bedrifter, kommuner og organisasjoner har funnet sammen om et felles mål.

Interreg Sverige–Norge-prosjektet S:t Olavsleden besøksnæring gjennom en felles kulturarv har hatt som ambisjon å gjøre denne historiske leden til en sterkere drivkraft for reiseliv og regional utvikling. Samtidig har prosjektet bidratt til å knytte grense regionen tettere sammen gjennom en delt kulturarv.

Konkret vekst langs leden

Ved prosjektets slutt er flere sentrale resultater på plass:

• Antallet overnattingssteder for pilegrimer har økt betydelig
• Nettverket av aktører langs leden er styrket gjennom samarbeid og erfaringsdeling
• Synligheten av S:t Olavsleden er økt gjennom målrettet markedsføring
• Den fysiske infrastrukturen er forbedret på flere strekninger

I tillegg har prosjektet samlet aktører fra begge land til felles studieturer, arrangementer og møteplasser. Dette har bidratt til økt kompetanse og en mer koordinert utvikling av tilbudet langs hele leden.

Økt trafikk – og tydelige læringspunkter

Tall fra vandringssesongen 2025 viser en økning i bruken av leden, særlig på svensk side med rundt 15 prosent vekst sammenlignet med året før. Enkelte strekninger på norsk side viser også økning, selv om utviklingen varierer.

Prosjektets hovedmål om 3000 vandrere/syklister og 45 000 gjestedøgn ble ikke nådd. Samtidig peker utviklingen i riktig retning, med en stabil vekst på 10–15 prosent over tid.

Dette gir viktige læringspunkter:

• Det tar tid å etablere en internasjonal reiselivsdestinasjon
• Samordnet markedsføring og helhetlige tilbud er avgjørende
• Kapasitet i form av overnatting må utvikles i takt med etterspørselen

En struktur som varer etter prosjektet

Et av de viktigste resultatene fra prosjektet er etableringen av en ny forvaltningsmodell på svensk side. Organisasjonen S:t Olavsleden förvaltning økonomisk förening, etablert i 2023, overtar nå ansvaret for videre drift.

Dette sikrer at arbeidet ikke stopper ved prosjektslutt, men videreføres i en mer robust og langsiktig struktur.

Samfunnseffekt: Mer enn en tursti

Effekten av prosjektet strekker seg utover økt turisme. S:t Olavsleden fungerer i økende grad som:

• en plattform for lokal næringsutvikling
• en arena for samarbeid mellom offentlige og private aktører
• et virkemiddel for å styrke identitet og tilhørighet i grense regionen

Prosjektet illustrerer hvordan Interreg-samarbeidet kan bidra til å løse felles utfordringer og utvikle felles muligheter – med utgangspunkt i noe så grunnleggende som en historisk ferdselsåre.

Et grunnlag for videre vekst

Selv om ikke alle mål ble nådd, har prosjektet lagt et solid fundament for videre utvikling. Med økt synlighet, sterkere samarbeid og en på plass forvaltningsstruktur, ligger forholdene til rette for fortsatt vekst i årene som kommer.

Les mer om resultatene av S:t Olavsleden besøksnæring gjennom en felles kulturarv i vår prosjektbank.

Om prosjektet

Prosjekteiere er Östersund kommune og Nidaros Pilegrimsgård. Prosjektet har mottatt støtte fra Interreg Sverige-Norge.

Partnere på Svensk side:
Sundsvall kommun, Ånge kommun, Bräcke kommun, Östersund kommun, Krokom kommun, Åre kommun, Härnösansands stift.

Partnere på Norsk side:
Nasjonalt Pilegrimssenter Norge, Pilegrimssenter Stiklestad, Trondheim kommune, Verdal kommune, Levanger kommune, Stjørdal kommune, Frosta kommune og Malvik kommune.

Kontakter