Interreg er viktigere for næringslivet enn noensinne

Gjennom mer enn 15 år har Per Harbø representert næringslivet i flere Interreg-programmer. Nå ser han tilbake på erfaringene og fram mot nye muligheter. Han mener Interreg og næringslivet har felles interesser i å løse samfunnsutfordringer, og at næringslivet både bør få og ta en større plass i det grenseoverskridende samarbeidet.

Samarbeid om felles samfunnsutfordringer

Du har representert næringslivet i en årrekke på ulike måter og i ulike Interreg-programmer. Hva var bakgrunnen for at du kom inn i dette arbeidet?

– Gjennom over 30 år med NHO-tilknytning har jeg alltid arbeidet med privat–offentlig samarbeid. Sett fra mitt ståsted har det dreid seg om å samhandle og samarbeide om å løse samfunnsutfordringer hvor det offentlige og private har felles interesser – hvor de kan gjøre hverandre gode, til beste for befolkningen og verdiskapingen i Norge.

– Jeg tenker det var bakgrunnen for at jeg i 2010 ble spurt om å representere næringslivet i Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak-programmets overvåkningskomité. Siden har jeg også sittet i styringskomiteene for Interreg Sverige–Norge og Interreg Aurora.

Interreg og næringslivet har sammenfallende interesser

Hva er dine erfaringer med Interreg-programmene?

Han peker på at de overordnede prioriterte områdene i Interreg-programmene stemmer godt overens med det næringslivet er opptatt av.

– Vi snakker om grensehindre, innovasjon, teknologi, digitalisering, grønn utvikling, klima, miljø, reiseliv, kultur, transport, samferdsel og helse. Dette er områder som også er viktige for næringslivet.

Næringslivet er målgruppe i flertallet av prosjektene

Harbø mener det er lett å undervurdere hvor stor betydning næringslivet allerede har i Interreg-samarbeidet.

Næringslivet, og spesielt små og mellomstore bedrifter, dukker opp som målgruppe i en stor andel av prosjektene.  

– En personlig observasjon er at næringslivet, i tillegg til å være målgruppe, etterspørres i stadig større grad som prosjektdeltakere gjennom bransje- og interesseorganisasjoner og gjennom initiativer der næringslivet allerede er involvert.

Harbø viser samtidig til en nyere statusrapport for Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak (september 2025) som nettopp trekker fram bedrifter og private aktører som viktige samarbeidspartnere, kunnskapsbærere og brukere av prosjektresultater. Rapporten viser at hele 89 % av hovedprosjektene nå selv angir at de retter seg mot næringslivet og har næringslivet som målgruppe. 66 % har foretak/private aktører som partnere i prosjektene.

Gir kunnskap, nettverk og nye markedsmuligheter

Hva får næringslivet igjen for å delta i Interreg-prosjekter?

– For næringslivets organisasjoner og aktører gir deltakelse i Interreg-prosjekter viktig kunnskap om hva som skjer innen egen næring. Interreg øker kunnskapen om nye markedsmuligheter, utviklingstrekk og hva som skjer innen ulike interessefelt.

Han trekker også fram nettverkene som en viktig gevinst.

– Prosjektene gir tilgang til nettverk og muligheter for nye samarbeidspartnere på tvers av landegrensene. For mange organisasjoner og bedrifter er dette svært verdifullt.

Sikkerhet og beredskap blir stadig viktigere

Harbø mener den geopolitiske situasjonen gjør grenseoverskridende samarbeid viktigere enn før.

– I den nye geopolitiske situasjonen er det stadig flere som peker på behovet for økt nordisk samarbeid og at vi har mye å hente på grenseoverskridende samarbeid.

Han peker også på at sikkerhet og beredskap er blitt viktigere temaer.

– Dette er områder som står høyt på dagsordenen både i næringslivet og i samfunnet generelt, og som også får større plass i Interreg-samarbeidet.

– Med dette som bakgrunn tenker jeg at interregionalt samarbeid er viktigere enn noensinne.

Næringslivet bør få – og ta – større plass

Hva tenker du om Interregarbeidet framover?

– Interreg har etter min mening potensial til å videreutvikle seg til å bli et kraftig verktøy i den omstillingen Norge og våre naboland bør og skal gjennom.

Han mener det er flere grep som kan styrke arbeidet framover.

– Næringslivet bør få, og ta, en større plass i både rigg og gjennomføring av Interregarbeidet.

Han mener også at en større del av prosjektmidlene bør brukes på større prosjekter som løser viktige og konkrete felles samfunnsutfordringer.

– Vi trenger flere satsinger som adresserer utfordringer på tvers av landegrensene og som gir tydelige resultater.

Et annet spørsmål han mener det er verdt å diskutere, er hvordan næringslivet kan trekkes enda tettere inn i prosjektene.

– Et mulig grep kan være å vurdere om programmene i større grad bør kreve deltakelse fra næringslivet. Det kan styrke både relevansen og mulighetene for at resultatene tas i bruk.

Mer fokus på resultater og effekter

Til slutt etterlyser Harbø større oppmerksomhet på hva prosjektene faktisk oppnår.

– Formål og målstruktur kan med fordel fokusere enda mer på ønskede resultater og ikke minst effekter av aktivitetene i prosjektene.

– Det er bra med gode aktiviteter, men aktiviteter er som oftest et virkemiddel, ikke et resultat i seg selv. 

For Harbø er konklusjonen klar:

– Interreg og næringslivet har i stor grad sammenfallende interesser. Begge ønsker å bidra til innovasjon, verdiskaping og løsninger på felles samfunnsutfordringer. Derfor bør samarbeidet mellom dem bli enda sterkere i årene som kommer.

Les mer om betydningen av Interreg

• Du kan lese mer om betydningen av Interreg i rapporten «En gränslös rapport” om prosjektresultat innen Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak 2021-2027, vår 2026.

• Du kan også lese en kvalitativ undersøkelse kalt Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak «Mervärde», 2024.

• 

  Grenseløse resultater fra Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak

  Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak har investert 113 millioner euro i 61 prosjekter. Se hvilke resultater det gir i praksis.

Kontakter