KI kan styrke framtidens helsetjenester – fra ambulanse til hjemmet

Interreg-prosjektet Kontiki viser hvordan kunstig intelligens (KI) kan bidra til mer tilgjengelig, presis og ressurseffektiv helsehjelp. Gjennom tre år med samarbeid mellom Norge og Sverige er det utviklet løsninger som støtter alt fra akutt behandling i ambulanse til trygg oppfølging hjemme – samtidig som prosjektet har gitt viktig kunnskap om hvordan teknologien bør tas i bruk.

Teknologi møter behovet for mer tilgjengelig helsehjelp

Behovet for helsetjenester øker, samtidig som ressursene er begrensede. Kunstig intelligens og digitale løsninger trekkes fram som en del av svaret.

Interreg Sverige-Norge prosjektet Kontiki har i tre år undersøkt hvordan KI-baserte beslutningsstøttesystemer kan bidra til bedre helsetjenester. Målet har vært å utvikle løsninger som gjør helsehjelpen mer tilgjengelig, sikker og effektiv – uavhengig av hvor pasienten bor.

– KI skaper nye muligheter for å utvikle helsetjenesten slik at flere får tilgang til behandling. Samtidig kan beslutningsstøtte bidra til mer presis og likeverdig behandling, sier prosjektleder på svensk side, Anders Jonsson ved Högskolan i Borås.

Samarbeid på tvers gir bedre løsninger

En sentral del av prosjektet har vært samarbeidet mellom norske og svenske fagmiljøer. Gjennom deling av data, metoder og kliniske erfaringer har prosjektet utviklet mer robuste og relevante løsninger.

– En viktig lærdom er at utviklingen av kunstig intelligens i helsetjenesten ikke bare handler om teknologi, men om samarbeid. Strukturer som legger til rette for samspill mellom forskning, helsetjeneste og myndigheter er avgjørende, sier prosjektleder på norsk side, Finn Samuelsen ved Høgskolen i Østfold.

Dette peker på en viktig effekt av Interreg-samarbeidet: Det skaper arenaer for langsiktig samarbeid som styrker innovasjon på tvers av landegrenser.

Bedre beslutningsstøtte i akutte situasjoner

I akuttmedisin kan raske og riktige beslutninger være avgjørende. I Kontiki-prosjektet er det derfor utviklet KI-baserte verktøy som støtter ambulansetjenesten.

Blant annet er modellen On Scene Injury Severity Prediction (OSISP) utviklet ved Chalmers tekniska högskola. Modellen bruker data som allerede samles inn av ambulansepersonell for å vurdere hvor alvorlig en pasient er skadet.

Studier tyder på at modellen har god treffsikkerhet i både Norge og Sverige, og kan bidra til bedre beslutningsstøtte om videre behandlingsnivå.

Prosjektet har også utforsket hvordan bilde- og videoanalyse kan bidra til raskere identifisering av hjerneslag. For å ivareta personvernet er det brukt syntetiske data i utviklingen.

Tryggere oppfølging hjemme

Kontiki har også testet hvordan KI og egenmonitorering kan gi tryggere overganger fra sykehus til hjem.

Pasienter ved Sahlgrenska Universitetssjukhus og Sykehuset Østfold har brukt smarte klokker som måler blant annet puls, oksygenmetning og aktivitet. Dataene kan gi helsepersonell bedre grunnlag for oppfølging og gjøre det mulig å gi mer behandling hjemme.

Dette kan redusere behovet for lange sykehusopphold og avlaste helsetjenesten.

Se film om smarte klokker:

Læring: Teknologi må utvikles sammen med brukerne

En tydelig erfaring fra prosjektet er at teknologien må utvikles i tett samarbeid med helsepersonell.

Studier der ambulansepersonell har testet KI-løsninger i simulerte situasjoner, viser at teknologien oppleves som nyttig støtte – men ikke som en erstatning for faglig vurdering.

Prosjektet peker også på behovet for:

• tydelige regulatoriske rammer
• gode testarenaer før innføring i klinisk praksis
• samarbeid mellom forskning, helsetjeneste og næringsliv

Blant annet er det utviklet en virtuell testarena der løsninger kan prøves ut med syntetiske data før de tas i bruk.

Fra prosjekt til praksis

Resultatene viser at kunstig intelligens kan bli et viktig verktøy i framtidens helsetjenester – forutsatt at teknologien tas i bruk på en måte som ivaretar pasienter, ansatte og etiske hensyn.

Prosjektet har også utviklet modeller for samarbeid som kan bidra til raskere og tryggere innføring av medisinsk KI i praksis.

Kontiki-prosjektet er ledet av Högskolan i Borås og Høgskolen i Østfold, og finansiert av Interreg Sverige–Norge.

PICTA  Prehospital Innovasjonsarena, Chalmers tekniska högskola og Sahlgrenska Universitetssjukhus har vært involvert i prosjektet.

Kontakter