Konferanse om sørsamisk og lokal mat i skolen

Mat- og helsefaglærere fra Snåsa, Røyrvik, Røros og Åfjord fikk reise over fjellet til Østersund for å la seg inspirere på konferanse. Temaet var samisk og lokal mat i skolen, med den svenske skolelunsjen som idealet. Interreg prosjektet SYSTER Gastronomi inviterte blant annet en samisk reindriftsutøver og Tik Tok’er med 79 000 følgere.

Denne artikkelen ble først publisert på oimat.no På konferanse om sørsamisk og lokal mat i skolen – Matriket Midt og er bearbeidet for Interreg.no.

For de norske mat- og helsefaglærerne begynte oppholdet på Ås skole, med svensk skolelunsj til middag. Det bugnet av salater og grønnsaker, og kjøtt og vegetarmat ble supplementert med allergikost. I Sverige spiser alle varm skolelunsj, hver dag på skolen. På Ås skole spiser 600 elever fra første til niende trinn, noe som tidvis kan være en hektisk affære.

Det var omvisning på kjøkkenet; det svenske skolekjøkkenet er skikkelig utstyrt og det var mange redskaper å la seg begeistre av.

Sørsamisk reindriftsutøver og Tik Tok’er med 79 000 følgere

SYSTER Gastronomi er et prosjekt som handler om barn, samisk og lokal mat i skolen, og bevisstheten om samisk kultur og tradisjon. Dagens yngste foredragsholder var Evelina Solsten, samisk reindriftsutøver og Tik Tok’er med 79 000 følgere. Gjennom å bruke sosiale media formidler hun kunnskap, erfaringer og fortellinger om reindriftsnæringen og sørsamisk kultur. Samtidig jobber hun mot fordommer.

Det er mangel på kunnskap om samisk kultur blant folk, selv om jeg bor i en samisk forvaltningskommune. Folk i nærområdet trodde jeg bodde i gamme, og jeg har fått høre ting som at ‘ekte samer er ikke blonde’ og ’navnet ditt er ikke samisk’, forteller hun.

Hun fortalte om fordelene med å jobbe med sosiale medier og at man kan nå mange, men også bakdelene, som for eksempel at man kan være anonym og skrive hat-kommentarer.

Evelina Solsten fikk avslutte konferansen på Torsta Naturbruksgymnas, og fikk med sine ord og formidling understrekt viktigheten av å lære barn og unge om samisk kultur fra et tidlig stadium.

Svenske og norske lærere i samarbeid om samisk og lokal skolemat

Dag to av konferansen var viet til foredragsholdere og innhold for å gi lærerne økt kunnskap om samisk og lokal mat i skolen. SYSTER Gastronomi-konferansen hadde 40 deltagere og var godt representert av svenske lærere fra området rundt Østersund. Noe av tanken med prosjektet er at skolene skal samarbeide seg imellom, og at lærerne kan inspireres av hva mat- og helsefaglærerne i andre kommuner i Norge og Sverige gjør.

Prosjektet finansieres av Interreg Sverige-Norge. HER kan du se opptaket av konferansen.

Konferansen ble holdt på Torsta Naturbruksgymnasium og leder for prosjektet SYSTER Gastronomi på svenske side er Ann Sparrock, selv reindriftsutøver i sørsamisk område.

Skolen er der hvor vi har størst mulighet for å påvirke at barn og unge tar bærekraftige valg, og at de får være en del av den kulturelle arven sånn at vi kan bevare samisk og lokal mat, sier Sparrock.

Det er en stor utfordring å få politikere og beslutningstagere til å prioritere samisk og lokal mat, det gjelder både maten de spiser og i undervisningen, sier hun.

Næringsverdi av reinkjøtt og grønne vekster

Lena Maria Nilsson presenterte om mat, forskning og samers helse på konferansen. Hun er epidemiolog med doktorgrad i folkehelse og er en del av forskergruppen Lávvuo ved Umeå Universitet.

Hun løftet fram næringsverdien av reinsdyrkjøtt, og at man kun behøver små mengder for å få i seg viktige næringsstoffer. B12-vitamin er det for eksempel rikelig av i reinkjøtt, og til sammenligning behøver man adskillig større kjøttstykker for å få i seg samme næringsverdi fra okse- og svinekjøtt.

For 10 år siden intervjuet Lena Maria Nilsson samer om hvordan matvanene deres så ut rundt 1945. Fisk var den viktigste matvaren, og kjøtt som rein og elg ble spist i mindre grad. Ville urter ble oversett fordi man begynte å spise mer dyrkede grønnsaker.

Hva om vi på den tiden hadde hatt med spørsmål om de går ut og plukker urter? Hva hadde vi lært om deres matvaner og næringsinntak da? spurte Nilsson.

Nilsson er selv samisk, og fortalte at når de var ute på tur plukket man ulike grønne vekster og puttet rett i munnen. Da får man umiddelbart og jevnlig i seg vitaminer og næringsstoffer.

Intet folkeslag kan holde seg frisk uten kunnskap om de grønne vekstene. Her har vi mistet mye. Mye av denne kunnskapen er nå tapt, og det gjerne fordi det er kvinnekunnskap og lettere å tape. Det finnes mye grønt og næringsrikt å hente i naturen som vi går glipp av, sa Nilsson.

Under konferansen var det flere mat- og helsefaglærere som uttrykte at de ønsket å lære om bruk av lokale planter og urter, for bruk i undervisningen.

Verktøykasse for mat- og helsefaglærerne

På konferansen fikk også lærerne selv presentere gode eksempel fra undervisningen. Odensalaskolan fortalte om plukking av bær, konservering og det å ta vare på det naturen byr på på. Mona Dyrøy fra Røros skole fortalte om hvordan elevene får være med viltkonsulenten på reinsdyrslakt, og lage mat av kjøttet etterpå.

Interregionalt samarbeid er også en inspirasjon for å få til lunsj i skolen på norsk side. I Norge er prosjektpartnerne Oi! Trøndersk Mat og Drikke og Statsforvalteren i Trøndelag.

Prosjektet finansieres av Interreg Sverige-Norge.

Beate Sørlie Ålmo og Liv Gystad fra Statsforvalteren presenterte om at man vil dele praksis og eksempler mellom kommunene, og at prosjektlederne på svensk side vil reise rundt for å dele av sin kunnskap. Det skal også lages en verktøykasse, som vil være til bruk for mat- og helsefaglærerne. Her kan de plukke fra kunnskap og bruke materiell inn i undervisningen.

Gjennom å øke kunnskapen, både med maten på tallerkenen og gjennom undervisningen gir vi elevene en forutsetning for å velge bærekraftig og å lære seg om den kulturelle arven, sa Liv Gystad.

Lokal mat, skolemåltidet og beredskap

Rikard Backskog er prosjektmedarbeider på SYSTER Gastronomi og jobber på Torsta Naturbruksgymnasium, og forklarte viktigheten av den faste lunsjen på skolen i Sverige.

Det viser seg at elevene spiser mer mat på mandager og fredager, og på disse dagene gjør kokkene litt ekstra på skolemåltidet. Det sier noe om betydningen av skolemåltidet for barn, sier Backskog.

Vi tenker at nå som regjeringen legger press på kommunene angående beredskap, så bør det være penger som kan komme til de lokale og offentlige måltidene. Da kan det være mulig å få til bærekraftig kriseberedskap i offentlig mat, og det hadde jo vært fantastisk, sier han.

Reindrift, identitet og bærekraft

På konferansen kunne man høre fra produsenter av reinkjøtt. En av foredragsholderne var sørsamiske Aina Haugom Nordfjell fra Rørosrein som fortalte om reindrift og en gammel kultur i en ny tid.

– For oss handler dette om mye mer enn å bare selge kjøtt. For oss er ikke dette bare en jobb, det er alt vi har. Det er en del av identiteten min, forteller hun.

– Med fjellet som verdikjede og gjennom de åtte årstidene som reindrifta er inndelt i, jobber vi i takt med naturen. Det er reinen som bestemmer. Det er mange som forventer at reinkjøtt skal være tilgjengelig til alle årstider. Sånn er det ikke, og sånn skal det heller ikke være. Det er ingen som slakter reinkjøtt på våren. Vi må skolere mange kunder på denne måten, at de ikke kan ha samme forventninger som til annet kjøtt, sier hun.

Nordfjell forklarte også viktigheten av å bruke mer av hele dyret og ikke bare filetene; de stykningsdelene som gjerne blir glemt, som for eksempel margbein og kokekjøtt.

– Vi ønsker også kunder som er bevisst på det valget de har tatt når de kjøper reinkjøtt; at de tar et valg for et bærekraftig produkt med høy næringsverdi, sier hun.

Fra svensk side fortalte Jakob Grym fra Norrlandsvilt om hvordan de samarbeider med reindriftsnæringen og hvordan de jobber med distribusjon og det å løfte vilt til et nytt nivå.

FN sine bærekraftsmål og samisk og lokal mat

SYSTER Gastronomi er et prosjekt som evalueres opp mot FN sine bærekraftsmål. Hvordan prosjektet er med på å treffe viktige bærekraftsmål ble presentert på konferansen av Trossa AB, et svensk konsulentbyrå.

Sørsamisk samfunnsutvikling, utfordringer og muligheter ble presentert av Jerker Bexelius, lederen for Gaaltije, det sørsamiske museet i Østersund.

Saepmie er det sørsamiske ordet for samisk område i den midtre delen av Norge og Sverige. Det strekker seg fra sør i Nordland fylke og Hattfjelldal, ut i vest til Fosen, sør til øverst i Innlandet fylke og øst til Jämtland og Härjedalen i Sverige.
Sørsamisk språk er det samme i Norge og Sverige, og innenfor den sørsamiske kulturen er det på sett og vis ingen riksgrense.

Prosektdeltakere

På norsk side:

• Oi! Trøndersk Mat og Drikke 
• Statsforvalteren i Trøndelag
• Snåsa kommune
• Røyrvik kommune
• Røros kommune
• Åfjord kommune
• Trondheim kommune

På svenk side:

• Krokom kommun
• Østersund kommun
• Härjedalen kommun

Kontakt