RISK fremmer samarbeid for å redusere risikoen for skred og ras

Hovedbilde: Her gikk det en gang en vei! Foto: Tobias Eliasson, Skogsstyrelsen

Et endret klima, med økt hyppighet av kraftige nedbørsperioder, øker risikoen for negative konsekvenser av tiltak i skogen. Interreg Sverige-Norge prosjektet RISK samler aktører i skognæringa, aktuelle myndigheter og kompetansemiljø på begge sider av grensen i Trøndelag og Jämtland og Västernorrland. Sammen skal de avklare behov og interesse for utvikling av verktøy og metoder for å drive skogbruk på en måte som reduserer faren for skred og ras.

Trær viktige for forankring av jorda

Når man bygger skogsveier og hogger tømmer i et skogområde, endres flere forhold knytta til hydrologi og jordbinding. Skogen har en beskyttende funksjon for arealer nedenfor, noe som naturlig nok har størst betydning i bratte områder.

Skogsveier og eventuelle kjørespor eller andre skader i terrenget, kan øke farten på avrenninga, samle vann og føre til økt fart på vannet. Trær bidrar på flere måter til å fordrøye avrenninga fra et område. Dette gjøres både ved å oppholde nedbøren i krona på treet, føre til fordampning direkte fra krona og ved å holde på vann på markoverflata og i jorda.

Trærne suger dessuten opp store mengder vann, som øker farten på opptørking. Trærnes rotsystem er viktig for armering og forankring av jorda. Også med tanke på å hindre snøras/-skred og steinsprang er trærne viktige. Alt i alt øker faren for steinsprang, erosjon, skred og ras etter hogst i bratt terreng.

jordras ned en bratt skråning eller fjellvegg
Foto: Rune Hedegart

På vei hjem fra workshop i Åre, kom vi tilfeldigvis over dette jordraset i Verdal. Skogbruksaktivitet er ikke årsak til dette raset, sier Rune Hedegart, WoodWorks! Cluster.

Klimaendringer øker behov for ny kunnskap om tiltak i skogen

Et endret klima, med økt frekvens av kraftige nedbørsperioder, fører til at det må tas mer hensyn og planlegges bedre. Det er viktig for å få minst mulig implikasjoner av tiltak i skogen. Det er behov for ny kunnskap og endrede rutiner. Kunnskapen må skaffes fra en rekke instanser og fagmiljø, som skogbruket i flere tilfeller ikke vanligvis samarbeider med. Det vil trolig også avdekkes ansvarsforhold som må løftes opp og avklares på rett nivå.

Terrenget, jordbunnsforholdene, skogen, skogbruket, lovverket og forvaltningen er noe forskjellig mellom Norge og Sverige. Men mye av det grunnleggende er likevel ganske likt. Det er derfor mye å lære av hverandre og spesielt det som er unikt for partene. Samtidig kan man gjennomføre det man lærer av den andre parten fordi mange forhold også er like.

Stor interesse for arbeid med å redusere faren for skred og ras

I forprosjektet RISK har man med støtte fra Interreg Sverige-Norge samlet aktører i skognæringa, aktuelle myndigheter og kompetansemiljø i begge land. Målet var å avklare om det er behov og interesse for å jobbe videre med kunnskaps-oppbygging og utvikle verktøy og metoder for å drive skogbruk på en måte som reduserer faren for skred og ras.

Interessen er stor og tilslutningen viser tydelig at vi kan gå videre med temaet og utvikle et større hovedprosjekt innen tematikken.

Deltakerne i forprosjektet mener det er nyttig å samarbeide over landegrensen med temaet, sier Rune Hedegart, WoodWorks! Cluster og norsk prosjektleder for RISK.

Rune Hedegart, WoodWorks! Cluster og norsk prosjektleder for RISK.
Rune Hedegart, WoodWorks! Cluster og norsk prosjektleder for RISK.

Næringen inn i arbeidet og kunnskapen ut til næringsaktørene

Norsk prosjektleder for RISK, Rune Hedegart, mener at timingen for prosjektet er veldig riktig for begge land. Begge har relaterte pågående prosesser. På norsk side jobbes det med en revisjon av vernskog-bestemmelsene knytta til skogloven. Problematikken rundt skog, skogbruk, skred og ras kommer opp i den forbindelse.

På svensk side har det vært fokus på spørsmålet om skogtiltak som kan påvirke faren for ras og skred, og på den måten påvirke samfunnsinfrastruktur. Dette er blant annet sammenstilt i en rapport om dette i 2021.

I et Interregprosjekt som RISK kan vi bringe næringen inn i arbeidet og kunnskapen ut til næringsaktører, avslutter Hedegart.

Et nytt prosjekt i regi av Statens Geotekniska Institut (SGI), sammen med Skogsstyrelsen, har mål om å ta fram verktøy for blant annet å redusere effektene av jordbevegelser i bratte skråninger, både etter brann og på ikke brente arealer. Dette vil kunne gi nyttig faglig bidrag til RISK hovedprosjektet.

I 2023 er RISK gjennomført som et ganske lite forprosjekt for å avklare interessen for å gå sammen om en større satsing på temaet skred og ras. Interessen i skognæringa og hos aktuelle FoU-miljø og offentlige instanser både i Norge og Sverige var stor for å gå videre med et hovedprosjekt. Det vil bli søkt støtte til dette gjennom Interreg i 2024.

Prosjektpartnere

Norsk prosjekteier i prosjektet RISK er WoodWorks! Cluster. I tillegg har Statsforvalteren i Trøndelag og Landbruksdirektoratet deltatt på norsk side. Svensk prosjekteier er Skogstyrelsen.

Deltakere på RISK workshop i Åre. Foto: Rune Hedegart. Folk sitter ved langbord og ser mot podiet
Deltakere på RISK workshop i Åre. Foto: Rune Hedegart.

Kontakt

Rune Hedegart

WoodWorks! Cluster

+47 412 00 290

rune@woodworkscluster.no

Norsk prosjektleder for RISK

Sidsel Trønsdal

Trøndelag fylkeskommune

+47 92 45 31 63

sidtr@trondelagfylke.no

Seniorrådgiver Interreg Sverige-Norge, Trøndelag fylkeskommune