Hvordan er det å være ung i den nordlige periferien og Arktis?

Foto: Håvard Rødsand for Nordland fylkeskommune

2022 er det europeiske ungdomsåret. Det skal vise hvor viktig det er at europeisk ungdom deltar i samfunnsutviklingen, for å bygge en bedre fremtid. En fremtid som må bli grønnere, mer inkluderende og digital. Den årlige konferansen for Interreg NPA inviterte derfor unge til å engasjere seg i debatten om en bærekraftig framtid i nord, og programmets innsats framover. Målet er at unge skal ønske å utdanne seg, bo og jobbe i programområdet.

38 prosent av deltakerne under 35 år

Interreg NPA avholdt sin årlige konferanse i Bodø 9. november. Der ble det fokusert på unge menneskers ideer og visjoner for en mer fremgangsrikt og attraktiv nordlig periferi og Arktis. 38 % av de 80 deltakerne var under 35 år. Det borget for at unge kunne møte hverandre og sette sitt preg på konferansen – både med innlegg og diskusjoner.

På konferansen fikk unge muligheter til å lære, dele sine visjoner og møte andre unge mennesker fra naboland i Arktis og nær-Arktis, for å engasjere seg i aktiviteter over hele Europa. Det europeiske ungdomsåret skaper et moment for å gå videre med selvtillit, nye ideer og håp i et post-pandemisk perspektiv.

Målet med konferansen var blant annet at deltakerne skulle bli kjent med Interreg NPA programmet samarbeids- og finansieringsmuligheter. Videre fikk man innblikk i hvordan livet er som ung i nordisk Arktis og nær-arktiske områder, og hvilke ønsker og behov de unge har for fremtiden.

Behov for høyt utdannede arbeidstakere

Ifølge ordføreren i Norland er regionens største problem mangelen på høyt utdannede arbeidstakere.

Workshop gav mange gode ideer

Flere gode ideer ble fremmet i samarbeid mellom unge og voksne deltakere på konferansen. Gjennom gruppearbeid fikk man fritt spillerom til kreativ tenkning om bærekraftig fremtid for unge mennesker i NPA-området.

Deltakerne diskuterte hvilke muligheter den grønne omstillingen har gitt til de arktiske og nær-arktiske områdene. Ideer til en mer digital, grønnere og inkluderende NPA-region ble fremmet. Videre ble fordelene med inkluderende beslutningsprosesser når offentlige myndigheter som fylkeskommuner og kommuner samarbeider med og involverer ungdom diskutert.

Gruppearbeidet ble initiert av professor Ove Jacobsen, økologisk økonomi ved universitetet Nord.  Det skal utarbeides en rapport basert på arbeidet som ble gjort og forslagene som fremkom.

Unge reindriftere vil bli sett

Nils Ándá Baer holdt et innlegg under temaet «Livet i Europas perifere strøk». Han er reindriftssame fra Jokkmokk. Det er et lite sted med 2000 innbyggere hvor unge og gamle jobber sammen.

Baer fremhever hvor viktig det er at unge i det samiske samfunnet deltar. Dette for å fremme samisk språk, samiske ferdigheter og kultur. Han engasjerer seg i aktiviteter for å styrke unge samers kunnskap om sin egen bakgrunn, så språk, kultur og ferdigheter ikke går tapt for fremtiden. Det er viktig at samer er stolte av sin bakgrunn, og bidrar til at de ønsker å bo i Sápmi og jobbe videre for å utvikle samiske lokalsamfunn.

Vi må engasjere oss, sier Nils Ándá Baer. Og vi må bli tatt med når viktige beslutninger om våre beiteområder blir tatt. Vi må bli hørt når vi ønsker å bedre forholdene for reindrift i stedet for utbygging av vindmøller eller gruvedrift i våre områder. Vi må heve den unge samiske røsten, slik at folk vet at vi faktisk fins her i nord, sier han.

FILM: Nils Ándá Baer vil minne beslutningstakere på at unge samer finnes i nord

FILM: Nils Ándá Baer vil minne beslutningstakere på at unge samer finnes i nord på samisk

Stadig flere unge på Færøyene velger små steder

Birita Petersen er visepresident for Færøyenes nasjonale forening for studenter. Hun er født og oppvokst på Klaksvik – en vakker plass med 5000 innbyggere. De har hatt den samme utfordringen på Færøyene som man opplever andre steder. Unge flytter til hovedstaden Torshamn eller til Danmark for å utdanne seg. Få vendte tilbake.

Jeg valgte å gå mot strømmen, og i den senere tiden er det flere og flere som vender tilbake til stedene de kommer fra, sa Birita Petersen. Det kan være flotte fordeler på små steder. Det er et roligere tempo, lite støy og forurensning. Det er også mindre konkurransepreget, sa Petersen. Og sist, men ikke minst – det er fantastisk, urørt natur, avsluttet Birita og viste frem et bilde av hjemstedet Klaksvik som kan ta pusten av de fleste.

Positiv trend påbegynt

Når flere unge nå velger å returnere ser det ut til å henge sammen med grunnene over. En positiv utvikling har startet. Hovedgrunnen ser ut til å være at det har blitt lettere å få utdanning og jobb på små steder enn tidligere. Vi ser faktisk at folk nå returer uten å snakke det færøyske språket særlig godt.

Det er fortsatt en utfordring for unge å finne boliger. Det er både for få boliger, og de som finnes er for dyre. Videre er det vanskelig med høyere utdanning innen noen fagfelt.

Vil at flere skal ønske å bo i fantastiske Nordland

Lea Myhre og Kristine Flem Willassen er styremedlemmer i UNG2024, som jobber med forberedelser av Bodø Europeisk kulturby 2024. Dette arbeidet er viktig for hele Nordland. De er veldig glade i byen sin. De ønsker å utvikle den og skape flere møteplasser for unge mennesker. De vil bidra til at unge mellom 13 og 35 skal ønske å bo, utdanne seg her og bli i Nordland. Tilgang til høyere utdanning er nøkkelen.

Dersom unge mennesker hadde tilgang til høyrere utdanning i Nordland, ville mange flere velge å bli der de kommer fra og føler seg hjemme, sier Lea Myre.

Kristine sier at hun for mange år siden ville sagt at Bodø var kjedelig, men at byen har kommet seg betraktelig. Dette gjelder hvordan byen ser ut, men også kulturtilbudet for unge har blitt bedre. Dersom folk tenker at Bodø ikke er det artigste stedet å bo, må man gjøre noe med det. Det handler om at byen trenger mer enn nattklubber og McDonalds. Hun oppfordrer andre til å bli med på å tenke større. Gjennom arbeidet i UNG2024 ønsker de å samarbeide med andre unge.

Vi kan opprette ungdomsgrupper hvor vi i samarbeid med voksne legger til rette for lokale arrangementer og festivaler. Vi må få noe til å skje lokalt, slik at unge ikke behøver å reise langt for å oppleve noe, avslutter Willassen.

FILM: Leah Myhre og Kristine Flem Willassen vil finne en løsning på fraflyttingsproblemet

Lei av å være kakepynt

Parahini Parabaran deltok på konferransen på vegne av ungdommenes fylkesråd i Troms og Finnmark. Hun brenner for at ungdom skal ha reell medvirkning. Når man bruker skolehverdagen på å delta på møter og komme med innspill, er målet at det faktsisk skjer noe. At man blir lyttet til. Ungdom er leie av å være kakepynt, mener Parahini Parabaran.

FILM: Parahini Parabaran mener unge er lei av å være kakepynt

Kollektivtilbudet i Norland må styrkes så unge kommer seg rundt

Håvard Rødsand deltar på konferansens for ungdommenes fylkesråd i Nordland. Han brenner for at fylkeskommunen må bli bedre på å kommunisere med ungdom og få frem hva de faktisk har å tilby av kulturtilbud. Videre mener han at det er viktig for unge å komme seg rundt. Man må kunne komme seg inn til byene fra små steder. Da må man bygge ut kollektivtrafikken og fullføre Nord-Norgebanen.

FILM: Håvard Rødsand brenner for et bedre kollektivtilbud

Unge må ta større plass i demokratiet

Vegar Sem er leder for ungdommens fylkesting i Trøndelag. Han ønsket å sette søkelys på de unges plass i demokratiet, og viktigheten av at de blir hørt i saker som angår dem. Unge har en grunnlovsfestet rett til å bli hørt i alle saker som berører dem. Han pekte også på at norsk lovfesting av kommunale og fylkeskommunale ungdomsråd er svært viktig.

Sem sier at han vil gå så langt som å si at demokratiet er avhengig av unge mennesker. For å styrke det må så mange som mulig delta. Det er å involvere unge aktivt bidrar nettopp til å styrke demokratiet.

Jeg har hørt at noen mener det er for dyrt å involvere unge mennesker. Men demokratiet handler ikke om å spare penger, men å sørge for at flest mulig av samfunnets deltakere blir hørt, sier Sem.

Det er viktig at vi ikke gir politikere muligheter til å komme utenom de unges meninger. Etablerte politikere er nå forpliktet til å høre på unge, deres ønsker og drømmer og håp for fremtiden. Det er Ikke et urimelig krav fra den store gruppen mennesker som skal leve videre i fremtiden.

En utfordring at få vet om ungdomsrådene

Sem sier at han gjennom sine år på skolen aldri hørte om ungdomsrådene eller muligheten for å delta.

Det er et problem for demokratiet om man har en demokratisk institusjon som få eller ingen hører om, avslutter Sem.

FILM: Vegard Sem vil gi unge større plass i demokratiet

Andre utlysning – ønsker unge søkere

Den andre utlysningen i Interreg Nordlig Periferi og Arktis har spesielt fokus på unge. Prosjekter som vil involvere unge mennesker i samarbeidsoppgaver oppfordres spesielt til å søke . Utlysningen er åpen frem til 5. desember 2022.

Unge med gode ideer oppfordres til å ta kontakt med nasjonale kontaktpunkter for NPA programmet. Søknadsprosessen kan virke krevende, men kontaktpunktene vil hjelpe til med veiledning og informasjon.

Mer regulære prosjektpartnere oppfordres også til å inkludere unge i sine prosjekter og passe på at disse blir representert og får innflytelse i beslutninger i prosjektene.

Vurdere finansieringsmodell for unge

Interreg programmene i Norge finansieres ved at partnerne får 50 % støtte fra Interreg og selv står for den andre halvparten av finansieringen.

Under konferansen i Bodø trakk flere frem at det kanskje bør utarbeides spesielle ordninger for unge. Forslagene gikk bl.a. på 1) mulig fullfinansiering for prosjekter som i hovedsak fremmes av unge, 2) høyere støtteprosent for ungdom. Gjennom ungdomsorganisasjoner o.l. kan unge allerede i dag delta som eksperter eller assosierte partnere.

Unge må få påvirke utforming av prosjektene

Videre ble det diskutert at ordinære partnere bør ha deltakelse av unge i prosjekter som sterkt berører unges fremtidsutsikter i NPA. De unge må da trekkes med fra utformingen av prosjektene, slik at de får en reell mulighet til å påvirke.

Kontakt