Klimatilpasset landbruk kan dempe effekten av fremtidige naturkatastrofer

Klimaendringene er en global utfordring som vil få stadig større innvirkninger på kystområdene i Nordsjøregionen. Salfar prosjektet har fokusert sin forskning og aktivitet for å studere mulig forringelse av dyrket mark grunnet saltpåvirkning med støtte fra Interreg Nordsjøprogrammet. Prosjektet har stor betydning for Norge som har en lang kyst med kystnært landbruk som kan bli svært påvirket av stigende havnivå.

Havnivåstigning og økt nivå av salt på dyrkbar mark

Den viktigste driveren til økt saltpåvirkning av kystnært jordbruk er økt havnivået i regionen framover i tid. Økt havnivå øker nivået av salt markvann og øker sjansene for flommer. Det øker også generell inntrenging av havvann i elver og over lavtliggende dyrkbar mark. Dette gjelder i Nordsjøregionen, men også andre steder i verden. Uten tilstrekkelig kunnskap om konsekvenser og mottiltak vil tap av produksjonsgrunnlag og varige skader kunne føre til store økonomiske tap.

Salfars håndtering av utfordringene

Salfar testet ut konsekvenser og utviklet innovative metoder for å tilpasse kystnært landbruk til en slik saltvannseksponering. Dette har de gjort ved å gjennomføre kontrollerte eksperimenter i felt, drivhus og på laboratorier.

Teamet besto av forskere, lærere, bønder og ulike entreprenører. Disse samarbeidet tett med rådgivingstjenester, forvaltning og andre beslutningstakere for å drive forskning, særlig på ulike veksters salttoleranse. De demonstrert også alternative metoder for å utvikle et bærekraftig saltpåvirket landbruk. Et viktig mål har vært å skape nye forretningsmodeller for bønder, ulike matprodusenter og entreprenører.

Saltvannets effekt på matplanter og jord

Vekster som ikke er salttolerante vil oppleve sviskader på bladverk ved direkte eksponering. De får problemer med både nærings – og vannopptak ved økende forsalting av jordsmonnet. Jordforsalting defineres som en uønsket opphopning av vannløselige salter i jord.

Saltinnholdet kan måles ved at 1 del jord løses i to deler vann. Dette ristes opp og saltinnholdet i suspensjonen måles som ledningsevne (dS/m, desisimens/meter):

En slik opphopning kan forårsake kortvarige eller langvarige skader på jordas struktur og økosystem alt etter jordtype. Jord er levende økosystemer som består av forskjellige materialer med ulik form og størrelse. Den inneholder blant annet uorganisk materiale som stein og mineralpartikler i tillegg til nedbrutt organisk materiale fra planter og dyr. På den måten får jorda en kombinasjon av store og små porer som gir rotsystemet tilgang til vann, luft og næringsstoffer, slik at planten kan utvikle seg. Dette er viktig for at jorden skal kunne transportere overskuddsvann og oppløste næringsstoffer fra det øvre jordlaget og dypere ned i jorden. En god matjord har porer av mange ulike størrelser.

Saltvannets påvirkning av jordsmonnet

Om saltvann skyller inn over land ved oversvømmelse eller løftes opp fra saltholdig grunnvann, kan jordstrukturen ta varig skade. Slik kan en tidligere godt filtrert jord bli tett. Jorda får da få porer og hulrom, samt liten eller ingen vanninfiltrasjonsevne.

Videre får planterøttene begrenset plass til å spre seg, og det blir vanskeligere for vannet å bevege seg fritt. På den måten får planter og organismene som lever i jorden lite tilgang til næringsstoffer. En skadet jordstruktur øker risikoen for vannmetning, jorderosjon og frigivelse av de kraftige klimagassene lystgass (N₂O) og metan (CH₄). Den mest utsatte jordtypen er leirholdig jord, mens sandholdig jord ikke er like utsatt (Interreg, 2022).

Så hva innebærer dette for en jordbruksvare? Er det mulig å bruke saltvann eller brakkvann til vanning i tørkeperioder? Tabellen under oppsummerer alternativene.

Salfars betydning i Norge

Norge har en lang kyst med kystnært landbruk som kan bli svært påvirket av stigende havnivå. Det har vært et stort søkelys på hvilke konsekvenser framtidig havnivåstiging kan forårsake av utfordringer i urbane strøk. Bare i liten grad har man sett på hvilke konsekvenser dette kan får for en viktig del av vår egen matproduksjon. Mindre enn 3% av Norges areal er dyrkbar mark og omlag 1/3 av dette igjen egner seg for dyrking av grønnsaker, korn og poteter. En del av disse arealene er kystnære slik som i Trøndelag, Sør-Rogaland, samt deler av kysten langs tidligere Vestfold og Østfold.

Det norske teamet besto av Dr. Susanne Eich-Greatorex og Dr. Åsgeir R. Almås, begge ved fakultetet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) ved NMBU. I samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving (NLR) i Rogaland, gjennomførte Almås og Eich-Greatorex et 3-årig feltforsøk på sandholdig jord hos en bonde på Jæren. Der ble gress vannet med brakkvann (ca. 25 dS/m) 1 til 3 ganger gjennom en vekstsesong for å simulere episoder med oversvømmelse med saltvann. I tillegg ble enkelte ruter i feltet pakket med store maskiner for å undersøke om salt i kombinasjon med pakking førte til ytterlige skader på jordas struktur.

Forsøk med ulik vanning av to potetsorter

Forsøkene ble gjennomført på sandholdig jord for å minske risikoen for varige skader. I korte trekk fant vi ingen skader verken på jordstrukturen eller grasavling som en funksjon av behandlingen. Dette betyr at gress på lett sandholdig jord kan tåle episoder med saltholdig vann. Dette gjelder særlig i områder med naturlig overskudd av nedbør gjennom året som kan vaske ut overskuddet av salt. I tillegg ble to potetsorter i vekst (Hassel og Solist), vannet med ulike saltvannsbehandlinger. Dette ble bare gjennomført en gang og resultatene er derfor mindre sikre, men Hassel tålte litt saltvann, mens Solist var mye mer følsom og viste tydelig tegn på sviskader.

Ideelt sett burde nye og mer omfattende forsøk vært gjennomført for å verifisere resultatene fra dette feltforsøket. Dette fordi Jæren i perioder mottar rikelig med nedbør slik at salt vaskes ut fra sandholdig jord. Effektene på jord og planter er derfor eventuelt kortvarig. Direkte sviskader ble ikke undersøkt, men det er kjent at ikke-tolerante gressarter som overvintrer kan være utsatt for direkte sviskader helt ytterst langs kysten.

Les om:
Interreg 2022, Salfar, Inspirasjonsguide for saltpåvirket jordbruk.

Last ned Inspirasjonsguide for saltpåvirket jordbruk her: