Havet – verdens største søppelfylling?

Havet akkumulerer avfall i alle former. Mye av avfallet brytes ikke ned, noe som antagelig gjør havet til verdens største søppelfylling. Plast fra fiskeindustrien er en versting. Kasserte garn og tau ender opp på søppelfyllinger eller forbrenningsanlegg i stedet for å gjenbrukes eller resirkuleres. Eller enda verre – det ender opp i havet hvor det er både vanskelig og kostbart å hente det opp igjen. Interreg-prosjektet Blue Circular Economy har gjort noe med det.

Marin forsøpling utgjør en stor trussel

Marin forsøpling, i form av fast avfall i havet som følge av menneskelig aktivitet, utgjør en stor trussel mot havmiljøet og er en god grunn for økende bekymring.

Plast blir sett på som et viktig materiale i vår økonomi og vårt daglige liv. På grunn av umodne verdikjeder ender det meste av kasserte garn på søppelfyllinger eller forbrenningsanlegg i stedet for å gjenbrukes eller resirkuleres. De fleste selskapene som utforsker kasserte fiskenett, tau og komponenter for å utvikle nye fiskeprodukter er små bedrifter. Disse opererer innenfor et regionalt eller lokalt marked. Der er etterspørselen begrenset og produktkostnadene fortsatt for høye.

Prosjektet Blue Circular Economy (BCE) har fått økonomisk støtte fra Interreg Nordlig Periferi og Arktis for å finne løsninger for disse problemstillingene. Prosjektets oppgave er å bidra til å skape bærekraftige forretningsmuligheter for gjenbruk og resirkulering av polymerbaserte fiskeredskaper. Blir disse brukt om igjen eller resirkulert havner de ikke på en søppelfylling eller i havet.

Fiskeredskaper som inneholder plast utgjør en betydelig risiko for marine økosystemer, biologisk mangfold og menneskers helse. Det utgjør også en risiko for turisme, skipsfart og andre aktiviteter til havs. I EU består 27 % av marin forsøpling av plast fra fiskeredskaper.

Kasserte fiskegarn som ressurs

Prosjektet har utredet muligheter for sirkulære forretningsmodeller i samråd med fiskeoperatører, produsenter av fiskeredskaper, gjenvinningsselskaper, gründere og entreprenører.

Blue Circular Economy har arbeidet målrettet med å formidle kunnskap til sluttbrukere og bedrifter om å se på kasserte fiskegarn som en ressurs etter at deres fiskefangstdager er over.

Prosjektets visjon har fra start vært å skape det økosystemet, kunnskapen og industrien som er nødvendig for å håndtere avfallsproblem knyttet til fiskeredskap i plast ved å fremme en levende industri for resirkulering og gjenbruk av brukte fiskegarn, tau, komponenter og periferiutstyr (FNRCP).

Pilotstudier for resirkulering av fiskegarn

Blue Circular Economy har samarbeidet med bedrifter for å hjelpe dem å vurdere potensialet for resirkulering i områdene i Nordlig Periferi og Arktisk, mer konkret i Irland og Norge. Oppgaven er å identifisere sentrale pilotordninger som er i drift. På den måten kan man bidra med forretningseksempler på pilotarbeid utført ved bruk av fiskegarn og tau i avsidesliggende regioner.

Konkret studerer man resultatene av eksisterende satsing på gjenbruk og gjenvinning av fiskegarn. Ved å gjøre erfaringene fra disse studiene tilgjengelig for andre kan bedrifter i Nord-Europa møte både utfordringer og muligheter med et stort fortrinn. Målet er å bidra til at små og mellomstore bedrifter og entreprenører å lykkes i sine satsinger. Det skal være lønnsomt å gi fiskegarn og tau en lenger levetid og forhindre forsøpling av havet. Klynger for aktører og interessenter fra hele verdikjeden av et produkt – i dette tilfellet fiskeutstyr av plast – er etablert i prosjektet.

Sirkulære forretningsmodeller for plast

Det er etablert klynger for resirkulert fiskeredskap på Nordvestlandet i Norge og i Irland. Ved hjelp av både fysiske og online seminarer og workshops har prosjektet bidratt å skape en møteplass til og synliggjort hvilke aktører som er involvert i verdikjeden til resirkulert fiskeutstyr av plast. I neste omgang vil det føre til en mer effektiv verdikjede med jevn tilgang av råvarer enn tidligere, som igjen kan få flere til å benytte resirkulert plast istedenfor jomfruelig plast i sine produkter, sier prosjektleder Siv Marina Flø Grimstad. Hun er førsteamanuensis i Internasjonal Markedsføring på Institutt for Internasjonal Forretningsdrift (IIF), NTNU Ålesund.

Gjennom prosjektet er det utviklet sirkulære forretningsmodeller for fiskeredskapsindustrien. Videre har vi hatt fokus på å stimulere og måle markedsetterspørselen etter produkter laget av resirkulert fiskeredskap gjennom testing og utvikling av en ecolabel seminarer, workshops og rapporter som gjøres tilgjengelig for et nettverk av aktører i bransjen, avslutter Grimstad.

Siv Marina Flø Grimstad, førsteamanuensis, Institutt for internasjonal forretningsdrift, Ålesund

Avslutningskonferanse

Avslutningskonferanse med samarbeidspartnere i prosjektet ble avholdt ved NTNU i Ålesund.

På bildet: Richard Glavee-Geo (NTNU), Magnus V Domben (NTNU), Hajnalka Vaagen (NTNU), Annik Magerholm Fet, Siv Marina Flø Grimstad, Lisbeth Ottosen (DTU/ARTEK), Ana Teresa M Lima (DTU/ARTEK), Ian Brannigan (WDC). Bildet er tatt av Børge Sandnes ved NTNU.
På bildet: Richard Glavee-Geo (NTNU), Magnus V Domben (NTNU), Hajnalka Vaagen (NTNU), Annik Magerholm Fet, Siv Marina Flø Grimstad, Lisbeth Ottosen (DTU/ARTEK), Ana Teresa M Lima (DTU/ARTEK), Ian Brannigan (WDC). Bildet er tatt av Børge Sandnes ved NTNU.

Partnere

Danmarks Tekniske Universitet/ARTEK

Norges Naturvitenskapelige Universitet

Center for Sustainable Design® ved University for the Creative Arts (UCA),

Environmental Research Institute ved University of the Highlands and Islands

Western Development Commission – WDC

Kontakt

Siv Marina Flø Grimstad

NTNU Ålesund

T: +47 73595000

E: sika@ntnu.no

Førsteamanuensis i Internasjonal Markedsføring på Institutt for Internasjonal Forretningsdrift (IIF)

Lisbeth Nylund

Kommunal- og distriktsdepartementet

+47 90 97 71 73

Lisbeth.Nylund@kdd.dep.no

Medlem i overvåkingskomiteen for Nordlig Periferi og Arktis.
Medlem i overvåkingskomiteen for Kolarctic CBC