Tilbake

Elg og ulv utstyrt med GPS-sendere gir viktig informasjon til viltforvaltning på tvers av riksgrensen

Hverken elg, ulv eller jerv i barskogene i Indre Skandinavia bryr seg om de administrative grensene. Forskningsprosjektet GRENSEVILT sørger for at viltforvaltningen på begge sider av grensen øker samordningen. Prosjektet fokuserer på samspillet mellom jakt og skogbruk og gode levevilkår for viltbestanden. På den måten tas det hensyn til ulike interesser innenfor regionenes natur- og kulturarv.

Grensekryssende elgtrekk

GRENSEVILT har utstyrt elg med GPS-halsbånd for å kartlegge deres vandringer. Merkingen foregikk i nordre Finnskog på begge sider av grensen.

– Mer enn halvparten av GPS-elgene brukte atskilte vinter- og sommerområder, og bare en tredjedel brukte det samme området vinter og sommer, sier Håkan Sand ved Sveriges lantbruksuniversitet.

Først når snøen hopet seg opp i de nordlige delene av studieområdet, forlot trekkelgen sommerområdet. Så snart det ble bart, var elgen igjen på trekk fra de mer snøfattige områdene lenger sør til høyereliggende områder lenger nord. Avstanden i luftlinje mellom sommer- og vinterområder var i snitt 52 km for okser og 19 km for kyr. På vandringen krysset de fleste elgene riksgrensen, og de var innom flere elgjaktområder i løpet av året.

Elgens påvirkning på skogen: to ulike bilder av virkeligheten

Om vinteren samler elgen seg i snøfattige områder, noe som fører til økt beitetrykk på furu i ungskog. En beitetakst gjennomført med norsk og svensk metodikk ga veldig motstridende resultat: Den norske metoden konkluderte med at beitetrykket var lite. Den svenske metoden tegnet et bilde av et skogbruk i alvorlig krise.

– Det gjør at den felles elgbestanden i grenseregionen forvaltes ulikt mellom de to landene, sier Barbara Zimmermann ved Høgskolen i Innlandet. – I Norge ønsker man å spare på dyrene, og i Sverige legger man opp til en sterk reduksjon av elgbestanden. Fordi elgen trekker mellom Norge og Sverige, påvirker nabolandets forvaltning elgbestanden i uønsket retning, både for Norge og Sverige, avslutter Zimmermann.

Barbara Zimmermann ved Høgskolen i Innlandet og norsk prosjektleder for GRENSEVILT
Barbara Zimmermann ved Høgskolen i Innlandet og norsk prosjektleder for GRENSEVILT

Ulvens påvirkning på elg og elgjakt

GRENSEVILT studerte ulvens uttak av elg og fant at de enkelte ulveflokkene tok mindre elg enn det som ble funnet i tidligere studier.

– Fordi ulverevirene er blitt mindre og ligger tettere sammen enn før, er likevel ulvens totale uttak sammenlignbart med de tidligere studiene, sier Håkan Sand ved Sveriges lantbruksuniversitet. – Men vi ser også at ulvene tok en større andel voksne dyr og litt mindre kalver enn i våre tidligere studier. Det kan påvirke elgens bestandsvekst i større grad, sier han videre.

I svenske og norske elgforvaltningsområder reguleres elgjakten etter forekomst av ulv. Likevel er det ikke bare ulv alene som forklarer hvorfor noen områder har høyt eller lavt jaktuttak. For eksempel påvirker også tettheten av bjørn og andelen ungskog i jaktområdet den årlige fellingen av elg.

Bilde av ulv fra GRENSEVILT

Jerven i barskogen

Jerven har kommet tilbake til barskogen. Prosjektet har studert jervens økologi ved å GPS-merke individer og overvåke reproduksjonen.

Jervens leveområder var omtrent like store her som beskrevet for jerv i fjellet. Derimot var maten annerledes. Jerven livnærte seg i all hovedsak av slakteavfall etter jakt. Vi fant også mindre byttedyr som jerven trolig hadde drept selv, mest av alt storfugl og andre fuglearter. Nyfødte elgkalver inngikk også i dietten på forsommeren, men bare noen få ble muligens tatt av jerv. De fleste tispene fikk valper i de årene de var merket, og valpene hadde god overlevelse. Det tyder på at jerven finner nok mat og kommer til å fortsette rekoloniseringen av barskogområdene.

Jerv i samspill med andre arter

For å studere samspillet mellom jerv, ulv og andre mindre rovdyr har GRENSEVILT overvåket slakterester fra elgjakt og ulvedrept elg med viltkamera. Reven var hyppigst å se på bildene, men var også den av artene som brukte mest tid til årvåkenhet. Ulven var hyppigere å se på ulvedrept elg enn jerven, men på slakteavfall var det ingen forskjell i besøksfrekvens mellom jerv og ulv. Ingenting i denne studien peker mot at jerven som åtseleter kommer til å påvirke ulvens uttak av elg.

Norsk og svensk viltforvaltning før og nå

En viktig forutsetning for grenseoverskridende forvaltning er å kjenne hverandres måte å forvalte viltet på. GRENSEVILT har utarbeidet en tidslinje som viser viktige begivenheter og lover for norsk og svensk forvaltning tilbake i tid. Tidslinjen er interaktiv og byr på mye historisk interessant informasjon.

– Den historiske utviklingen hjelper å forstå likheter og ulikheter i dagens forvaltning, sier Ane Eriksen ved Høgskolen i Innlandet. – Vi har også sammenstilt en brosjyre som gjør det mulig å sammenligne norsk og svensk forvaltning på ett blikk. Den viser hvilke myndigheter som er ansvarlige for ulike forvaltningsoppgaver, og hvordan elgforvaltningen er delt inn i regioner og elgjaktområder, fastslår hun.

Fakta: Finansiering, kommunikasjon og nettverk

GRENSEVILT var finansiert av Interreg Sverige-Norge, Innlandet Fylkeskommunen, FORMAS og Naturvårdsverket. Kommunikasjon har vært en sentral del av prosjektet. I løpet av de fire år holdt forskerne blant annet 198 foredrag til allmennheten, forvaltningen, interesseorganisasjoner, studenter og forskere nasjonalt og internasjonalt.

Prosjektet har en hjemmeside, Youtube-kanal og en Facebook side der man finner filmer, animeringer og innslag fra media. Prosjektet har også opprettet et grenseoverskridende nettverk av norske og svenske representanter fra forvaltningen, grunneiere, skogbruk, landbruk, jakt og vern. Fra svensk side deltok länsstyrelsene i Värmland og Dalarna, Finnskogens älgförvaltningsområde, Jägareförbundet Värmland, Lantbrukarnas Riksförbund LRF, Stora Enso, Svenska Jägareförbundet, Svenska Rovdjursföreningen, og WWF Sverige. Fra norsk side deltok Statsforvalteren i Innlandet, Nordre Finnskog Elgregion, Glommen Mjøsen Skog, NORSKOG, Statskog, Landbrukskontoret for Våler og Åsnes kommuner, Norges og Hedmark Jeger- og Fiskerforbundet og WWF Norge.

– GRENSEVILT har vært en lærerik og nyttig reise for forvaltning og forskning, og ikke minst for studenter fra hele verden som har tatt del i prosjektet. Vi er derfor ekstra glade for at vi har fortsatt støtte fra Interreg Sverige-Norge og Innlandet Fylkeskommune for oppfølgingsprosjektet GRENSEVILT 2, sier prosjektlederne Barbara Zimmermann (HINN) og Camilla Wikenros (SLU).

Link til rapporter

Overordnet for GRENSEVILT og kontaktinformasjon

GRENSEVILT – reduksjon av grensebarrierer for skandinavisk viltforvaltning
GRENSEVILT – slutrapport till Interreg Sverige-Norge

Tilbake