Smale passasjer og høy trafikktetthet gjør Østersjøen sårbar for tankskipulykker. For å redusere disse har samarbeidspartnerne i Interreg-prosjektet STM BALT SAFE jobbet med å bedre tilrettelegging av digital informasjon og utveksling av digitale ruter mellom myndigheter og tankskip som seiler til og fra havner i Østersjøregionen.
I tråd med Kystverkets samfunnsoppdrag
En tankskipulykke kan resultere i et oljesøl på hele 60 000 tonn, og de gjennomsnittlige kostnadene for en slik ulykke kan ligge på rundt 650 millioner euro ifølge Finnish National Audit Office.
– Gjennom digital deling av skipsruter og informasjon som har betydning for sikker navigasjon sikrer vi at viktig informasjon fra ansvarlig myndighet blir tilgjengelig om bord på en brukervennlig måte og til rett tid, noe som igjen øker sikkerheten på havet, sier Jon Leon Ervik.
Han er avdelingsleder for navigasjonsteknologi og losforvaltning i Kystverket som er en av samarbeidspartnerne i STM BALT SAFE. I prosjektet har Ervik sittet i styringsgruppen i tillegg til å koordinere deltakelse og ressurser fra de norske partene.
– Vi har utviklet et system og testet bruken av digital deling av referanseruter. I prosjektet har Kystverket ledet arbeidet med automatisk skipsrapportering som er forankret i Norsk SafeSeaNet, en nasjonal meldeportal der skipsfarten bestiller los og sender myndighetspålagte ankomst- og avgangsopplysninger til norske myndigheter og havner.
Gjennom Kystverkets ruteinformasjon kan skip dele referanseruter digitalt som andre skip kan dra nytte av.
Ervik forteller at prosjektet styrker Kystverkets arbeid innen noen viktige samfunnsoppgaver, nemlig å utvikle kysten og havområdene til verdens sikreste og reneste. Målet er blant annet å utvikle preventive løsninger som bidrar til å forhindre ulykker som kan medføre akutt forurensing og, om nødvendig, begrense miljøskade ved akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium.
Samarbeid på tvers av landegrenser
STM BALT SAFE er et samarbeid mellom Sverige (Swedish Maritime Administration), Finland (Vessel Traffic Services Finland Ltd), Estland (Maritime Administration of Estonia), Norge (Kystverket og DNV) og Sverige (RISE Research Institutes of Sweden AB). Ervik forteller at de har lært mye gjennom å jobbe sammen:
– Slike samarbeid er svært viktig, og det har en større verdi enn man kan tro. Til tross for ulike språk, kulturer og forståelser av nyanser har vi likevel kommet frem til enighet om hvordan systemet bør se ut og fungere.
Ervik forklarer at slike samarbeid har økt Kystverkets egen kunnskap som igjen sikrer at pengene til sjøsikkerhet blir brukt effektivt og miljøvennlig. Dessuten mener han at relasjonen og samarbeidet skaper et godt grunnlag dersom større problemer må løses.
– Med slike relativt små prosjekt blir det lettere å stå sammen dersom det skulle oppstå større utfordringer i maritim sektor.
Fordeler på mange plan
Prosjektets mål har vært å skape en tryggere, mer effektiv og miljøvennlig maritim transport. Dette innebærer blant annet reduksjon av antall ulykker, reduksjon i transportkostnader og reduksjon i ventetid i havn, lavere drivstofforbruk og lavere klimagassutslipp.
– For oss har dette vært en suksess i den forstand at vi har fått veldig mye tilbake.
Ervik forteller at de har oppnådd mange mål, blant annet økt digitalisering og et mer harmonisert, regionalt, og forhåpentligvis snart globalt, nettverk.
– Det har vært veldig viktig, også for norsk industri, å være med i dette prosjektet. Norge må være med i nyskapning og verdiskapning hvis vi fortsatt skal være en stor nasjon innen maritim næring, avslutter han.