Tilbake

C-moment øker jobbmuligheter for unge i distriktene

Unge mennesker forlater distriktene fordi de ikke finner interessante jobber. Det er derfor behov for nytenkning og for å utvikle kunnskapsbaserte eller kreative virksomheter. Disse må tilby attraktive jobber for godt utdannede og kreative unge mennesker dersom de skal lykkes. Unge har digitale ferdigheter som må utnyttes i større grad også i distriktene. Prosjektet P-IRIS har tatt tak i dette ved å legge til rett for C-momentet Trippel Heliks – en modell for næringsutvikling som aktivt involverer tre parter.

Trippel Heliks (3H) og Quadruple Heliks (4H)

Trippel Heliks (3H) forbindes ofte med et C-moment fra turn. I denne sammenhengen er Trippel heliks en modell for næringsutvikling. Den tar utgangspunkt i at utvikling skapes gjennom samspill mellom tre viktige samfunnssektorer. Disse tre er myndighetene, næringslivet og utdannings- og forskningssektoren. Begrepet brukes om en måte å organisere arbeidet og dynamikken mellom partene. Det skal illustrere at aktørene påvirker hverandre og er avhengig av hverandre for at noe nytt – altså en innovasjon – skal finne sted. Det høres jo også ut som et C-moment, og bør gi god uttelling når det lykkes.

Kobler man så på de som faktisk skal bruk de nye løsningene, produktene eller tjenestene får man en fjerde part i samspillet. Med sluttbrukeren med på laget, som i dette tilfeller et unge mennesker på jobbjakt i distriktene, kalles modellen Quadruple Heliks (4H).

Partnerne i P-IRIS fra Norge, Finland, Slovenia, Kroatia, Italia og Spania har identifisert at samarbeidet som oppnås ved bruk av Trippel Heliks (3H) eller Quadruple Heliks (4H) er viktig for å øke innovasjon i landlige områder. Vestland fylkeskommune er lead partner for prosjektet.

Det er forskjell på by og land

Det er avgjørende at erfaringer og løsninger tilpasses de spesifikke områdene de er tenkt brukt i. Det viser seg at erfaringer og løsninger som fungerer i storbyområder ikke nødvendigvis er overførbare til distriktene. Ofte er ressursene fordelt ulikt mellom myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøer. Typisk er offentlig sektor en sterk aktør sammenliknet med næringslivet og utdannings- og forskningsmiljøer som ofte er relativt små i distriktene.

Det overordnede målet for P-IRIS er å forbedre politikken knyttet til 3H og 4H-samarbeid i arbeidet med innovasjon i utkantstrøk.

Innovasjon vil i mindre grad skje uten at enkeltbedrifter slår seg sammen i større nettverk. Det er et ønske at flere bedrifter blir med i disse innovative nettverkene. Grunnen er at vi står overfor store utfordringer som krevet omstilling i samfunnet fremover. 3H samarbeid vil kunne være en god løsning for dette. Offentlige myndigheter vil ofte være en viktig støttespiller og opptrer i rollen som tilretteleggere for nettverkene.

Konkrete resultater

-P-IRIS har påvirket politikken i Vestland fylkeskommune på en positiv måte. Dette ser vi i den nye regionale planen for innovasjon og næringsutvikling, Bærekraftig verdiskaping, sier Ingjerd Skogseid, prosjektleder for videreføringen av P-Iris i samarbeid med Barbara Irene Harterink.

Denne planen retter oppmerksomheten mot innovative samfunn som inkluderer ungdom i prosessene med å utvikle grønne næringer. Trippel heliks samarbeidet blir viktig i denne sammenhengen.

Et annet eksempel er at Innovasjon Norge har lyst ut midler til pilotprosjekter innenfor klyngeprogrammet kalt Hub-Node. En node er navnet på et ufullstendig nettverk i et distrikt. Innovasjon Norge ønsker å styrke samarbeidet mellom disse ufullstendige nettverkene i distriktene og etablerte klynger i byene. Gjennom samarbeidet skal man oppnå kompetanseheving gjennom erfaringsutveksling mellom noden og klyngen. P-IRIS har satt fokus på mangelen på samarbeid på akkurat dette feltet.

-Vi er veldig fornøyd med at prosjektet har bidratt til at Innovasjon Norge har satt dette på dagsordenen. Med våre prosjekter ønsker vi å ligge tettest mulig opp de mulighetene og utfordringene vi står i. Det øker rekkevidden av resultatene våre og er motiverende for det videre arbeidet, sier Barbara Irene Harterink.

Det er identifisert 7 nøkkelområder for hvordan man kan utvikle innovasjonssystemer i distriktene og en verktøykasse for strategisk ledelse av innovasjonsnettverk i distriktene.

Prosjektledere for P-IRIS, Ingjerd Skogseid og Barbara Irene Harterink, Vestland fylkeskommune
Prosjektledere for P-IRIS, Ingjerd Skogseid og Barbara Irene Harterink, Vestland fylkeskommune

Hva skjer i videreføringen?

Det er spesielt to viktige forhold som skal vurderes i videreføringen av P-IRIS. Det ene er Hvordan pandemien har påvirket innovative nettverk og nettverksarbeid. Det andre er hvordan ulike offentlige finansieringsordninger har fungert for næringsliv og innovative nettverk i distriktene.

I Norge tok det 20 dager å få på plass støtteordninger for både næringsliv og arbeidsledige. Det blir spennende å sammenlikne med erfaringer gjort i partnerlandene.

Vi ønsker å se om koblingen mellom distriktene og byene har blitt bedre. Dette kan sees i lys av den økte digitaliseringen generelt – gjennom for eksempel online møter og webinarer – som har kommet distriktene til gode. Også utdanningsinstitusjoner har lagt til rette for mer digitalisering, noe som gjør opplæringen lettere tilgjengelig for alle.

Lenker

Prosjektet P-IRIS

7 nøkkelområder for utvikling av innovasjonssystemer i distriktene

Verktøykasse for strategisk ledelse av innovasjonsnettverk i distriktene

For mer informasjon kan de to prosjektlederne Ingjerd Skogseid, ingjerd.skogseid@vlfk.no og Barbara Irene Harterink Barbara.Irene.Harterink@vlfk.no også kontaktes.

 

Tilbake