Kan bær bli big business?

Canada har lønnesirup. Østersjøregionen har også muligheten til å bringe en rekke skogsprodukter til torgs på verdens markeder ifølge  NovelBaltic-prosjektet. Dette er et regionalt utviklingsprosjekt under Østersjøstrategien som siden januar 2019 har støttet små og mellomstore bedrifter med forretningsmuligheter innen såkalte ville vekster, altså skogprodukter som kommer fra vill, urørt natur.

Slike produkter er særlig populære på det asiatiske markedet, og gitt en økende bevissthet rundt helse og miljø, er det forventet at markedet vil vokse raskt i årene fremover.

Autentisitet er en nøkkelfaktor

Ville vekster øker i verdi om man kan bevise at de er av høy kvalitet og autentiske. Sektoren har på verdensbasis opplevd at falsk markedsføring villeder forbrukere.

– Dette kan for eksempel være at man bevisst blander amerikanske tranebær og nordiske tyttebær, siden sistnevnte omsettes for en høyere pris, forteller professor Laura Jaakola, forskningsleder ved klimalaboratoriet til Universitetet i Tromsø, og universitetets representant i prosjektet.

Universitetet i Tromsø og Nibio er de norske deltakerne i prosjektet, hvor universiteter og institutter fra seks land i Østersjøregionen har samarbeider for å finne den beste måten å bevise ville veksters kvalitet og opphav. Prosjektet har også drevet kartlegging av markeder i
Asia, og gjort studier på hvor konkurransedyktige selskapene i Østersjøregionen som starter med slik virksomhet, er. Prosjektet avsluttes i juni.

Det er altså av særlig viktighet for inntjeningen på denne typen produkter å bevise for kunder at produktene er genuine. Prosjektet har dermed laget en nettplattform som hjelper bedrifter til å finne laboratorier og institutter som kan evaluere kvaliteten på deres ville
vekster, fra honning og tyttebær, til sopp og treoljer, samt biologisk basert kosmetikk.

Norge har stort potensial

– I Norge har Nibio og Universitet i Tromsø samarbeidet for å optimalisere en metode for å kvalitetssikre bær i regionen. Metoden vi bruker er digital PCR, forteller Jaakola.

Gjennom nettplattformen prosjektet har opprettet kan bedrifter nå kontakte Universitetet i Tromsø og andre institusjoner for å få hjelp med å bevise kvaliteten til ville vekster fra Østersjøregionen.

Selv om prosjektet tar slutt i juni, er Jaakola sikker på at det er mye mer man kan oppnå om samarbeidet videreføres. Blant annet har  prosjektet kommet et stykke på vei med å systematisere mer avanserte metoder, blant annet ved bruk av isotope analyser, som kan bevise et produkts opphav, ikke bare dets kvalitet.

– Det er fullt mulig å bevise opphavet til et produkt, men det er dyrere og mer komplisert. Neste steg er å gjøre den biten enklere og mer tilgjengelig for bedrifter, forteller Jaakola.

Professoren forteller at Norge i særlig grad kan dra nytte av metodene som blir utviklet gjennom prosjektet, ettersom det finnes svært få kommersielle aktører innen ville vekster her til lands. Ett eksempel er Bioform fra Sørreisa i Troms og Finnmark, som også har spilt en
rolle i NovelBaltic-prosjektet.

Håpet er at en skikkelig kvalitetsanalyse skal gjøre det lettere for nye aktører som ønsker å få norske bær til nye markeder.