Nylig ble Go LNG-prosjektet avsluttet. Prosjektet har jobbet for å øke etterspørselen av flytende naturgass, også kalt LNG (Liquefied Natural Gas) til maritim virksomhet og transportsektoren. Østersjøregionen har lenge vært ledende i å ta i bruk LNG, og gjennom prosjektsamarbeidet har samarbeidspartnerne promotert regionens satsning på bærekraftig transport – både til resten av Europa og verden.
LNG er naturgass som hovedsakelig består av metan, noe etan, hydrokarboner og nitrogen. LNG brukes hovedsakelig til å frakte gass over større avstander, og må regasifiseres i egne anlegg ved ankomst. LNG benyttes også som drivstoff i skipstrafikken og til industrielle formål. LNG regnes som miljøvennlig gass, men er ikke klimanøytral. Derfor anses LNG som et viktig brennstoff i overgangen fra fossile til fornybare energikilder.
Norsk prosjekteier for Go LNG-prosjektet er Shipping & Offshore Network i Oslo. I Interreg-sfæren har prosjektet mottatt støtte fra Østersjøprogrammet (BSR – Baltic Sea Region).
Lærer av norske suksesshistorier
Norge er en pionér på LNG-feltet, og de femti første LNG-drevne skipene ble produsert i Norge. Norskekysten har ideelle forhold for LNG-drift og bunkring, i tillegg til gode rammevilkår hvor staten har vært inne og finansiert utbyggingen av LNG-terminaler.
Shipping & Offshore Network har hovedsakelig hatt rollen som kunnskapsformidler, og har arrangert flere konferanser og seminarer om emnet. I tillegg har de norske aktørene arrangert studieturer til Trondheim, Bergen og Ålesund hvor prosjektdeltagere har fått lære av rederier og representanter i LNG-næringa.
Ifølge Tom O. Kleppestø, daglig leder i Shipping & Offshore Network og dermed norsk prosjektleder i Go LNG-prosjektet, er etterspørselen etter LNG-løsninger økende, særlig i Sør-Europa. Interreg-samarbeidet er en viktig plattform for å spre lærdommene man gjør seg underveis.
– Interreg er genialt! Prosjektet ble mer kraftfullt med 19 partnere fra hele regionen, enn om det utelukkende skulle bestå av norske aktører. Alle har bidratt med verdifull kunnskap, kompetanse og innsikt som har gitt et bredere bilde av LNG som ressurs.
I 2014 ble også Litauens aller første LNG-terminal etablert i havnebyen Klaipėda. Dette kom på bakgrunn av myndighetenes ønske om å diversifisere gassøkonomien, hvor Russland tidligere hadde monopol. Den norske FSRU-en «Independence», eid av Höegh LNG, ble bygget for å levere naturgass fra Equinor til terminalen. Senere har det komme til flere LNG-leverandører. Erfaringene fra dette norsk-litauiske samarbeidet har vært en viktig kontekst og kunnskapskilde gjennom prosjektperioden.
Ønsker flere aktører i verdikjeden
Det koster å bygge ut den nødvendige infrastrukturen for LNG. Sammen med manglende etterspørsel, er det flaskehalser som prosjektet har villet løse for at flere tar i bruk miljøvennlig LNG-teknologi. For å minske både prisgapet og risikoen for å investere i teknologien, har Go LNG-prosjektet jobbet for å få flere aktører inn i verdikjeden.
Eksempelvis har prosjektet bidratt til etableringen av en egen næringsklynge (BSR LNG Business Cluster), hvor motivasjonen har vært å skape flere aktører innen servicetjenester, finans, teknologi, innovasjon og distribusjon av flytende naturgass.
Prosjektet har også etablert et kompetansesenter (BSR LNG Competence Center), et nettverk av utdanningsinstitusjoner som sammen skal stimulere til mer forskning i de baltiske statene, promotere utdanninger med fokus på LNG, og øke kunnskapen om teknologien overfor bedrifter og forvaltere av energi- og miljøpolitikk. Senteret har utviklet en modell av tverrfaglig samarbeid som skal være et nav for felles prosjekter og tjenester til nytte for LNG-sektoren.
Skaper varige resultater
Prosjektdeltagerne i Go LNG-prosjektet har hatt et bevisst forhold til resultatformidling. Dette er helt avgjørende for at flere aktører skal velge grønne og bærekraftige løsninger.
18.-20. september i år deltok prosjektet med en egen workshop under BSSC (Baltic Sea States Sub-Regional Co-operation)-konferansen i Klaipeda. Uken etter, under Oslo Innovation Week, deltok prosjektet på et seminar med tittelen «Make Oceans Blue again».
Kleppestø er tydelig på at kunnskapen og erfaringene fra prosjektet vil videreføres, via nettverksrelasjonene eller i et nytt formalisert samarbeid.
– Arbeidet fortsetter videre, også utover prosjektets levetid. Blant annet gjennom det etablerte kompetanse- og industrinettverket. Samtidig er vi åpne for å delta i nye Interreg-prosjekter. Dette ga mersmak! avslutter Kleppestø.